Få nyttårsforsettene dine til å vare lenger

Kanskje har du satt deg som nyttårsforsett at du skal trene mer, spise sunnere, og gjøre deg selv og andre glade. Men hvorfor blir vi så opptatte av å sette oss mål fra 1. januar, og ikke ellers i løpet av året?

– Det er et håp og ønske om en bedre hverdag. Jeg ser spesielt i sosiale medier at det er mye snakk om å starte med blanke ark og at 2014 byr på nye muligheter, sier Cecilie Thunem-Saanum til NRK.no.

Hun er kurs- og foredragsholder om kommunikasjon og tidsbruk i CecilieTS AS. Thunem-Saanum mener håpet om endring kan ha en indre og ytre årsak.

– Det kan være forventninger vi har til oss selv, eller forventninger vi tror andre har til oss. Du kan bruke størrelse 44 og si at i år skal du trene og bli slankere, men det er ikke nødvendigvis noe du selv ønsker eller har behov for, sier hun.

• Les også: I kø for trening etter jul

Klassikerne

Ifølge psykolog og blogger i The Huffington Post Tasha Eurich er det to typer nyttårsforsetter som alltid vil feile: det hun kaller «Pie in the sky» og «All over the place».

Førstnevnte er de målene du setter deg uten å ha en plan for hvordan du skal nå dem. Sistnevnte omfatter lange lister med nyttårsforsetter du ikke klarer å holde, rett og slett fordi det er for mange av dem.

Den typiske klisjeen er at folk skal begynne å trene oftere, slutte å snuse og røyke, men det som har gått igjen de siste årene er at folk vil ha mer tid.

– De vil ha tid til å lese, tid med familien, og jobbe mindre. Jeg lever etter et mantra: Gjør mer av det du tror på, og tro mer på det du gjør. Jeg tror veldig mange innser at de har gjort mye av de ytre forventningene, men at det nå er på tide å ta fatt i seg selv, sier Cecilie Thunem-Saanum.

• Les også: – Nyttårsforsettene holder stadig lenger

Hun har følgende råd til hvordan du lettere kan holde på nyttårsforsettene:

1. Ha få mål, maks to, for tre blir ofte for mange.
2. Sett delmål. Husk at det lønner seg å ha et tidsperspektiv – sett deg mål du faktisk kan klare å oppnå. Setter vi kun mål for et helt år, er det for langt fram i tid.
3. Skriv det ned, og formuler deg godt slik at målet er tydelig.
4. Oppsummer hvordan du ligger an i forhold til målet hvert fall en gang i måneden, men gjerne oftere.
5. Involver andre, og fortell andre om målet ditt. Finn en miljøfaktor utenfor din egen person: Hvordan vil din endring virke positivt inn på omgivelsene, som for eksempel en kollega eller nærmeste familie? Når du finner mål som handler om mer enn deg selv kan det være lettere å nå. Hvordan kan du bli bedre mot deg selv, men også mot andre?
6. Sett deg mål i tråd med hvem du er, hva du tror på og hva du trives med. Selv om en kollega eller venn trener oftere og gjør det bra, betyr ikke det at dine forutsetninger er de samme. Vi har alle ulike talenter og egenskaper.
7. Visualiser det du ønsker å oppnå. Se for deg hvordan du er når du trener mer, se for deg at du har tid til å lese mer, eller leke med ungene. Se for deg at du allerede er der, og tenk presens, da blir det mye lettere.
8. Vær mer av den du er! Ha dine verdier i bunn – hva trives du med faglig eller personlig? Ofte bommer vi her, og er lite realistiske. Du må gjerne ha store visjoner, men husk at du skal nå målet.

• Les også: Lag nyttårsforsett for tankene dine

90 prosent hverdagsvaner

Ifølge Thunem-Saanum viser forskning at 70 til 90 prosent av det vi gjør i hverdagen er vaner. Alt fra hvordan vi parkerer bilen hjemme, hvordan vi jobber og setter oss på T-banen hver morgen har et fast mønster.

– Du klarer ikke gjengi hvordan du gjør ting. Skal du endre noe i livet må du gå utenfor hverdagen og de vante omgivelsene. Sett deg et annet eller nytt sted enn du pleier når du jobber med noe, eller vil være kreativ. Kanskje tenker du nye tanker, sier Thunem-Saanum.

– Er mangel på tid en unnskyldning for å ikke nå et mål eller holde et nyttårsforsett?

– Noen vil oppleve at tiden ikke strekker til, men for å få tid til noe nytt må du slutte å gjøre noe av det du gjør i dag. Tid og vaner henger tett sammen, så tenk på hvordan du kan frigjøre tid.

Ja, for hvor ofte evaluerer du egentlig det du gjør i hverdagen? Kanskje kan du begynne å stå tidligere opp, kutte ned på TV-titting og bruk av data. Ifølge Thunem-Saanum bør du tenke over hvordan du bruker tiden, og hvem det egentlig gagner.

– Er jeg borte noen ganger i uken fordi jeg trener, er det ikke tapt tid barna, men heller at barna mine får en gladere mor de timene jeg er hjemme, sier hun.

• Les også: Slik gikk Anne-Mette ned 30 kilo på et år

– Tror det er litt ødeleggende

Men selv om mange av oss nå har satt oss nyttårsforsetter for 2014, er det ikke alle som når dem. Thunem-Saanum tror begrepsbruken kan være ødeleggende for mange, og at vi ved å bruke det tar forbehold om at vi kanskje ikke når det.

– I mitt hode heter det mål fremfor nyttårsforsett. Jeg tror på mål, motivasjon og ønske om en endring. Kommer jeg på et rundt nyttår er det flott, men jeg liker bedre hverdagene, og at jeg kan sette meg mål når det passer meg best, sier hun, og oppfordrer til å gjøre det du har tro på gjennom året.

– Det er handlingene dine i hverdagen som utgjør den store endringen.

• Les også: Slik holder du på nyttårsforsettene

Thunem-Saanum tror vi setter oss for store mål, og glemmer delmålene og hverdagen. Slikt blir det ofte skippertak av.

– Du kan bli inspirert av andre, men motivasjonen kommer innenfra. Setter du deg et mål, ønsker du å nå det. Kaller du det et nyttårsforsett er det lettere å le bort dersom du mislykkes, sier hun.

En ting som skiller seg ut blant alle løftene for det nye året er at flere ønsker tid og kvalitet i livet sitt.

– Jeg opplever det som at færre ønsker å bli tynn og slank. Nå handler det mer om kvalitet i hverdagen, og hva man vil se tilbake på, sier Thunem-Saanum.