Hopp til innhold

Språksamarbeid med de store byene

Sametinget har laget forslag til avtale om språk- og kultursamarbeid med Tromsø kommune. Flere andre norske byer er aktuelle samarbeidspartnere.

Tromsø by

Det bor mange samer i Tromsø, og Sametinget mener at disse bør få gode språk- og kulturtilbud.

Foto: Tor Richardsen / SCANPIX / Scanpix

Jonas Eilertsen, Venstre

Byråd Jonas Eilertsen (V).

Foto: Ken Are Bongo / NRK

– Tromsø er et område der det stort sett har vært en samisk bosetning. Vi har veldig mange samer som bor i byen og vi synes det er viktig å ivareta samisk språk og kultur. Dette er en god måte å gjøre det på, sier byråd Jonas Eilertsen (V).

Flertallet i Tromsø kommune sa i fjor nei til å bli innlemmet i forvaltningsområdet for samisk språk (ekstern lenke), fordi de mener at en slik ordning ikke passer for en storby.

Etter dette startet Sametinget og Tromsø kommune samtaler om hvordan kommunen kan være med på å bedre tilbudene for den samiske befolkningen i kommunen.

Fornøyd med dialogen

Sametingets visepresident Laila Susanne Vars (Árja) er fornøyd med den dialogen de har med Tromsø kommune. Hun synes også det er gledelig at de nå har funnet en måte å samarbeide med byer som ikke er med i forvaltningsområdet for samisk språk.

Laila Susanne Vars

Sametingets visepresident Laila Susanne Vars (Árja).

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Reglene for forvaltningsområdet for samisk språk er ikke tilpasset større byer. Derfor er det viktig at Sametingsrådet nå prøver ut andre måter å oppnå det samme, som man ønsker å oppnå med forvaltningsområdet, forklarer Vars.

Byråd Jonas Eilertsen er også fornøyd med det forlsaget til avtale som Sametinget har kommet med, men han vil ennå ikke si så mye om innholdet i avtalen før den eventuelt er godkjent på politisk nivå.

– Jeg er veldig godt fornøyd med det forslaget vi har fått, men vi skal først behandle den politisk i løpet av de neste månedene. Deretter får vi komme nærmere inn på innholdet i avtalen, sier Eilertsen.

Vars håper at Tromsø kommune kommer til å bli et forbilde for andre byer når det gjelder det samiske.

– Tromsø by skal være et godt eksempel. Det skal være en by hvor det er bra å være same og et godt sted å bo. Der skal det være samisk barnehagetilbud, tilbud for samiske eldre, språkarenaer, språksenter og et utall av andre tilbud, sier Vars.

Samarbeid med andre byer

I tillegg til Tromsø vil Sametinget prøve å få til en samarbeidsavtale med Alta, Oslo og Trondheim.

– Dette er både viktig og vil være historisk, fordi sametingsrådet hittil ennå ikke har hatt en slik samarbeidsavtale med noen by. Det er også andre aktuelle byer «på vent». De avventer situasjonen for å se hvordan det går med forhandlingene med Tromsø, forklarer Vars.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Samisk og norsk flagg, Stortinget

Oslo kommune er en høyaktuell samarbeidspartner for Sametinget.

Foto: Kallestad, Gorm / Scanpix

I fjor var det stor debatt i forbindelse med at Tromsø kommune behandlet spørsmålet om de vil være med i forvaltningsområdet for samisk språk. I forbindelse med debatten måtte samene tåle en del hetsing og motvilje. Dette er også blitt tatt opp under samtalene med Tromsø kommune.

Alta rådhus

Alta er en aktuell samarbeidskommune.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– For sametingsrådet har det vært viktig å komme på rett spor igjen. Det er viktig å styrke dialogen etter at det har vært så mye snakk om samedebatten i Tromsø. I mediene har det kommet frem at samene i kommunen ikke har hatt det så lett etter at Tromsø sa nei til å bli med i forvaltningsområdet for samisk språk. Derfor søker sametingsrådet etter løsninger som kan styrke samenes situasjon, opplyser Vars.

Visepresidenten sier at en slik samarbeidsavtale på ingen måte er en nødløsning eller en slags B-løsning for samene i byene.

Trondheim „by night“, sett fra utsikten på Byåsen

Trondheim er en aktuell samarbeidskommune.

Foto: Roar Hansen

– Jeg vil ikke kalle det for en nødløsning. Etter min mening er dette den beste løsningen. En samarbeidsavtale forplikter mer enn hvis en kommune hadde blitt med i forvaltningsområdet for samisk språk, uten å lage noen som helst samarbeidsavtale, mener Vars.

Tromsø kommune vil behandle samarbeidsavtalen med Sametinget i begynnelsen av 2013. Det er ennå ikke klart når en slik avtale vil bli presentert for de andre aktuelle kommune.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK