Hopp til innhold

Grøsser skal få ungdom til teateret

– Jeg vil vise ungdom eventyr, sier Rawdna Carita Eira, som har skrevet Beaivváš-stykket, som snart har premiere.

Fra Beaivváš-stykket "Sølvvannet"

Med grøsseren 'Sølvvannet' vil Beaivváš prøve og få flere ungdom til teateret.

Foto: Mienna/Beaivváš

Beaivváš Sámi Našunálateáhter viser i høst den nyskrevne grøsseren Silbajávri/Sølvvannet, som Rawdna Carita Eira har skrevet.

– Det er en grøsser, men også en historie om forholdet mellom folk. Jeg vil nå fram til ungdom og voksne med stykket, og håper at folk får noe annet å tenke på etter å ha sett stykket, sier Eira, som gleder seg til urpremieren den 19. oktober.

Uhyggelige ting skjer

Historien i grøsseren er kort fortalt slik: Fire ungdommer drar på overnattingstur til Sølvvannet for å lete etter en gammel sagnomsust skatt. Før det vet ordet av det, så er de plutselig dratt inn i en mytisk verden hvor uhyggelige og uforklarlige ting skjer.

Det blir et skjebnesvangert møte med gamle samiske sagn og myter som viser seg levende.

Teatersjef Haukur J. Gunnarsson har selv regien på denne grøsseren.

Resultat av satsing

Fra Beaivváš-stykket "Sølvvannet"

Anitta Suikkari som spøkelse

Foto: Mienna/Beaivváš

Stykket er utviklet gjennom et stort prosjekt som de samiske teaterne og Tornedalsteateret i Sverige satset mye på for å få fram dramatikk skrevet for deres teatere og deres publikum.

Gjennom de to årene ble åtte manus ferdigstilt. Dette manuset av Rawdna Carita Eira er det første som blir satt opp som stykke. Nummer to kommer neste år, da setter Tornedalsteateret opp et av stykkene.

– Vi er veldig glad for at vi har et konkret resultat av satsingen og at vi har fått en etterhvert profilert samisk dramatiker i Rawdna Carita Eira, som allerede i fjor skrev et stykke på bestilling fra Beaivváš, «Sangen fra Rotsundet», sier teatersjef Haukur J. Gunnarsson.

Rawdna Carita Eira har fått flere nominasjoner i det siste. Hun ble nominert til Nordisk Råds litteraturpris i fjor, og i år til Ibsenprisen.

Fått med kjent rapper

Flere nye, unge og spennende skuespillere er på plass. Både Nils Rune Utsi, Ánte Siri og Elle-Máijá Tailfeathers er Beaivváš-debutanter. Nils Rune Utsi og Ánte Siri er skuespiller-debutanter i tillegg.

– Det er viktig for Beaivváš å få inn ferske, nye folk med ny energi. Det er jo et skup at vi har fått med en kjent rapper, som har sitt miljø, sitt publikum. Jeg synes alle roller er veldig godt besatt. Jeg er en veldig fornøyd teatersjef nå, sier Gunnarsson, som er stolt over å ha fått med disse tre.

Nils Rune Utsi er fra før kjent som rapperen Slincraze.

– Det er morsomt å prøve noe nytt, sier Utsi. Han synes at det mest utfordrende for ham har vært å våge.

– Å våge å spille og å ikke være redd for hva folk tenker.

Utsi forteller at historien i stykket fanget ham fra første gang han leste manuset.

– Den er skummel, men noen steder er det også en morsom stemning. Historien er rett og slett spennende, og derfor sa jeg ja til å bli med på dette, sier Utsi, som ikke skal rappe denne gang.

– De har spurt om jeg kan gjøre det, men jeg ville ikke, ler han.

Fra barne-tv til teaterscenen

Skuespillerne i Beaivváš-stykket "Silbajávri/Sølvvannet"

Blant skuespillerne er det tre Beaivváš-debutanter.

Foto: Mienna/Beaivváš

Ánte Siri jobbet i flere år i NRK Sápmi, hvor han var programleder for samisk barne-TV. Nå jobber han til daglig som informasjonskonsulent på Samisk høgskole.

– Det er noe helt annet å være programleder i barne-tv i forhold til å være skuespiller her. Som barnetv-onkel kan man være mer leken, mens her må man være alvorlig. Det verste er jo at man ikke kan gjøre ting på nytt på scenen om noe blir feil, det kan man jo gjøre når man jobber med tv.

Over Atlanteren for å få spille

Kanadiske Elle-Máijá Tailfeathers er utdannet skuespiller og filmmaker. Hun har både samisk og blackfoot-indiansk bakgrunn. Hun har alltid ønsket å spille for Beaivváš.

– Det er veldig spesielt å være her. Hele livet har jeg drømt om å få spille for Beaivváš.

Tailfeathers bodde i Vancouver i Canada, men kom helt til Kautokeino for å få spille.

– Det er så spennende å spille i dette stykket og vi er en fin gjeng som jobber sammen her. Beaivváš har alltid kreative kostymer og scenedesignen er så spesiell.

Øvrige skuespillere er Inga Márjá Sarre, Anitta Suikkari, Mary Sarre og Egil Keskitalo. Inga Márjá Sarre håper at de med stykket klarer å skremme publikum.

– Jeg håper at de liker det og at de også blir skremt, smiler hun.

Anerkjent scenograf

Jon Kristian Alsaker jobber for Beaivváš

En av de mest anerkjente scenografene i Norge, Jon Kristian Alsaker, jobber for Beaivváš i dette stykket.

Foto: Mienna/Beaivváš

Beaivváš har fått med seg dyktige personer i produksjonen, blant annet en av de mest anerkjente scenografene i Norge, Jon Kristian Alsaker.

John-Kristian Alsaker har en lang og innholdsrik karriere bak seg. Han hadde blant annet scenografien til åpnings- og avslutningsseremoniene under OL på Lillehammer, og arbeider i dag på de fleste norske scener. Han er blitt hedret med flere priser, som den amerikanske Emmy-prisen for filmatiseringen av Phantom of the Opera.

Han har jobbet med skuespillere som Jessica Lange og Burt Lancaster. Nå lager han, sammen med teknikerne på Beaivváš, en skummel ramme for stykket «Sølvvannet».

– Jeg synes at møtet mellom en gammel tradisjon og kultur og moderne mennesker med mobiltelefoner er spennende, sier Alsaker om hva i stykket som fenget ham og som gjorde at han tenkte at dette vil han være med på.

Stykket «Sølvvannet» skal ut på en lang turné i oktober og november.

HØR SAK PÅ SAMISK:

Korte nyheter

  • Musealokten Sámedikki 2024 reviderejuvvon bušeahtas

    Sámediggeráđđi lokte buot sámi museaid reviderejuvvon bušeahttaevttohusastis jahkái 2024. Buot dat guhtta museasiidda ožžot loktema fásta doaibmadoarjagis mii vástida ovtta virggi.

    Dat dahká 450 000 ruvnno 2024:s, ja čuovvuluvvo oktiibuot 900 000 ruvnnuin 2025-bušeahtas.

    – Sámi museat šaddet hui deaŧalaččat Duohtavuođa- ja soabahankommišuvnna raportta čuovvoleamis, erenoamážit dáruiduhttinhistorjjá gaskkustanbarggus, dadjá sámediggeráđđi Runar Myrnes Balto (NSR), geas lea ovddasvástádus bušeahtas.

    450 000 ruvnno fásta lassáneami lassin juolluduvvojit museaide máŋga ovttagearddejuolludeami. Árran julevsáme guovdásj oažžu 300 000 ruvnno bargui Hans Ragnar Mathisen dáiddačoakkáldagain. Saemien Sijte oažžu 700 000 ruvnno váldočájáhusa gárvvisteapmái. Várdobáiki oažžu 100 000 ruvnnu iežas čájáhussii «Hillá – min muitalusak». Riddo Duottar Museat oažžu 550 000 ruvnno ráhkkanahttit ja plánet ođđa museavistti Kárášjohkii.

    – Mun lean hui ilus go mii dál oažžut áigái vuosttaš loktema sámi museaide, vaikko mii ain vuordit ráđđehusa sámi kulturloktema, dadjá Maja Kristine Jåma (NSR), sámediggeráđđi geas lea ovddasvástádus kultuvrii.

    Det lulesamiske senteret Árran
    Foto: Helge Lyngmoe / NRK
  • Budsjettløft for samiske museer

    Sametingsrådet foreslår økt støtte til alle de samiske museene i sitt reviderte budsjett for 2024.

    Alle de seks museumssiidaene vil motta et økt fast driftstilskudd tilsvarende én stilling, noe som utgjør 450 000 kroner for 2024.

    Dette vil bli fulgt opp med ytterligere 900 000 kroner i 2025-budsjettet.

    – De samiske museene blir veldig viktige i oppfølgingen av Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport, spesielt i arbeidet med å formidle fornorskningshistorien, sier sametingsråd Runar Myrnes Balto (NSR).

    Dette løftet kommer som en respons på at de samiske museene lenge har vært underfinansierte sammenlignet med tilsvarende norske museer, skriver Sametinget i en pressemelding.

    I tillegg til den faste økningen, vil det også bli gitt flere engangsbevilgninger til museene for spesifikke prosjekter.

    Til det lulesamisk senteret Árran julevsáme guovdásj gis det 300 000 kroner til arbeid med Hans Ragnar Mathisens kunstsamling. Saemien Sijte får 700 000 kroner til å gjøre sin hovedutstilling ferdig. Várdobáiki får 100 000 kroner til sin utstilling «Hillá - min muitalusak». Riddo Duottar Museat får 550 000 kroner til forberedelse og planlegging av nytt museumsbygg i Karasjok.

    – Jeg er veldig glad for at vi nå får til et første løft til de samiske museene, til tross for at vi fremdeles venter på regjeringens samiske kulturløft, sier sametingsråd med ansvar for kultur, Maja Kristine Jåma (NSR).

    Árran lulesamisk senter
    Foto: EILIF ASLAKSEN / NRK
  • Etterlyser mer forskning på vold i det samiske samfunnet

    Det var stor enighet i Stortinget under behandlingen av «Opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner».

    Et tilleggsforslag fra regjeringspartiene og SV, der Stortinget ber regjeringen påse at overgrepsutsatte barn gis rett til et akuttilbud og et likeverdig helsetjenestetilbud som voksne overgrepsutsatte, ble enstemmig vedtatt.

    Under debatten ble det også påpekt behov for bedre tilbud på dette feltet til den samiske befolkning.

    Irene Ojala, som er valgt inn på Stortinget fra Finnmark for lista Pasientfokus, minnet om at det blant annet er behov for mer forskning på vold i det samiske samfunnet.

    «– Det er dessverre slik at samiske kvinner er mer utsatt for partnervold enn ikke-samiske kvinner. Også samiske menn utsettes for vold i nære relasjoner. Hvorfor er det sånn, og hvordan møtes menn som er utsatt for vold? Det er noe vi også må forske på og finne ut av. Det finnes lite forskning på vold i det samiske samfunnet totalt sett», sa Ojala under debatten.

    Opptrappingsplanen inneholder et eget kapittel om vold og overgrep i samiske samfunn.

    I samarbeid med Sametinget er det utviklet tiltak som blant annet skal styrke språk og kulturforståelsen i politi og hjelpeapparatet, etablere et eget barnehustilbud tilrettelagt for samiske barn og bidra til at voldutsatte i den samiske befolkningen får et likeverdig tilbud.

    Irene Ojala sitter på Stortinget for Pasientreiser. Hun er svært kritisk til at Finnmarkssykehuset foregriper Helse Nords behandling av dagkirurgien i Alta.
    Foto: Privat