Hopp til innhold

Ny landbruksminister arver reinkjøtt-skandalen

Landbruksdepartementet anmelder konkurs-bedrift til Økokrim. Ber politiet vurdere om det skjedde et grovt bedrageri i selskapet som skulle kjøpe og selge reinkjøtt i Norge.

Trygve Slagsvold Vedum

Trygve Slagsvold Vedum (t.h.) ble ny landbruksminister i juni i år. Tidligere minister Lars Peder Brekk hadde godt innblikk i historien om selskapet Boalvvir.

Foto: Johansen, Erik / NTB scanpix

– Landbruksministeren er selvsagt informert om anmeldelsen, sier departementsråd Leif Forsell til NRK.

Det er svært sjelden departementet velger å politi-anmelde et selskap. To år etter at selskapet Boalvvir ble slått konkurs , skjer altså dette. Bakgrunnen er et lån på to millioner kroner som Boalvvir fikk av Reindriftens Utviklingsfond (RUF) i desember 2006.

Her finner du alt om bakgrunnen

– Grovt bedrageri

«Gjennom å fortie selskapets reelle økonomiske situasjon ble Reindriftens Utviklingsfond lurt til å utbetale lånebeløpet.», skriver bostyrer Per S. Johannessen i sluttredegjørelsen til Indre Finnmark tingrett.

«Det er således bostyrets vurdering at forholdet er et grovt bedrageri, beløpets størrelse tatt i betraktning.», konkluderer bostyreren med.

– Det er på bakgrunn av rapporten som bostyrer har utarbeidet at selskapet anmeldes. Han har vurdert det som har foregått, og konkluderer med at det er grov utroskap, ser departementsråden i Landbruksdepartementet.

Forsell ønsker ikke å gå i detalj om hva departementet skriver i anmeldelsen.

– Den er i stor grad basert på bostyrets rapport, sier han til NRK.

Tidligere styreleder i fengsel

Da reinkjøttselskapet Boalvvir ble startet i 2004, og da selskapet fikk lånet på to millioner kroner, var Robert Hermansen styreleder.

Den tidligere direktøren i Store Norske Spitsbergen Kulkompani soner nå en korrupsjonsdom. Hermansen ble i fjor høst dømt til to års fengsel for å ha mottatt et lån på fire millioner kroner.

– Han ønsker ikke å kommentere anmeldelsen, sier advokat Frode Sulland til NRK.

– Uforstående

Da reinkjøttselskapet Boalvvir søkte og fikk innvilget lånet på to milliioner kroner var Elle Merete Omma daglig leder.

– Jeg stiller meg uforstående til de påstandene som er kommet fra Per S. Johannessen og Landbruksdepartementet. Jeg har hele tiden spilt med åpne kort, og ser frem til å forklare meg for rette instans. Det er den mest hensiktsmessige prosessen i denne saken. Jeg har ingen ting å skjule, sier Omma til NRK.

Hun understreker at hun uttaler seg på vegne av seg selv.

– Forøvrig synes jeg at denne prosessen har vært litt merkelig til nå. Verken Per S. Johannessen eller Landbruksdepartementet har tatt kontakt med meg for å få fram min side av saken, sier Elle Merete Omma.

I trøbbel fra dag en

Selskapet Boalvvir ble etablert av reineiere hovedsaklig fra Vest Finnmark i 2004. Formålet var å få fart i salget av reinkjøtt, og at fortjenesten i større grad skulle gå til reineierne selv.

Men allerede fra starten ble det brukt adskillig mer penger enn det selskapet hadde til rådighet. Midlene det disponerte, kom hovedsaklig fra staten.

NRK avdekket allerede før det aktuelle lånet på to millioner kroner ble gitt i oktober 2006, at Boalvvir slet økonomisk.

Innrømmet feilvurdering

Etter at konkursen omsider var et faktum i 2010, innrømmet Ottar Befring at Reindriftens utviklingsfond (RUF) burde ha sjekket situasjonen i Boalvvir bedre. Befring var leder for fondet.

– Da trodde vi at det skulle gå bra, men det viser seg at våre forhåpninger ble gjort til skamme, sa Befring til NRK.

Bare et av medlemmene i RUF-styret sa nei til lånet: Mariann Wollmann Magga.

– Jeg vil si at flertallet vurderte feil, sa hun til NRK i juli for to år siden.

Tidligere landbruksminister Lars Peder Brekk var godt informert om det som skjedde med Boalvvir. Nå har den nye landbruksministeren Trygve Slagsvold Vedum (Sp) overtatt reinkjøttskandalen.

Korte nyheter

  • UiT Alta lanserer nytt E-sport/gaming-rom

    UiT Alta åpner et nytt E-sport/gaming-rom for å kombinere teknologi, læring og samfunnsutvikling i en tverrfaglig arena.

    Prosjektet har fire ambisjoner som spenner fra forsvarssamarbeid og cybersikkerhet til studentmiljø og næringslivskontakt.

    Prosjektet er forankret i strategien «Eallju – Drivkraft i Nord 2030» og involverer både Institutt for informatikk i Tromsø og lokale fagmiljøer.

    Åpningen skjer 27. oktober kl. 14:30 ved den gamle keramikksalen på UiT Alta.

  • Vónbjørt Vang fra Færøyene får Nordisk råds litteraturpris

    Nordisk råds litteraturpris 2025 tildeles diktsamlingen «Svørt Orkidé» av Vónbjørt Vang fra Færøyene.

    Dette er første gang siden 1986 at litteraturprisen går til en forfatter fra Færøyene.

    – Med sine hudløse dikt og et sterkt visuelt uttrykk har Vónbjørt Vang skapt et verk som utvider moderskapets språk og gir sorgens vesen nye dimensjoner, står det i juryens begrunnelse.

    Også Nordisk råds filmpris gikk til en fra Færøyene. Prisen gikk til færøyske filmen «Seinasta paradís á jørð» av regissøren og manusforfatteren Sakaris Stórá.

    Dag Johan Haugerud var Norges kandidat til Nordisk Råds filmpris for 2025. Hadde han vunnet, så ville han vært den første som vant prisen tre ganger.

    Hver pris er på 300 000 danske kroner og deles ut i forbindelse med Nordisk råds sesjon i Stockholm 28. oktober.

    Bilde av en kvinne med grått hår.
    Foto: Ana Holden-Peters / NRK
  • Lea ráhkadan dihtorspealu ubmisámegillii

    Les på norsk.

    Dihtorspeallu ubmisámegillii lea gieskat almmuhuvvon Ruoŧas. Spealu namma lea «Geävrrie».

    Hástalussan sutnje guhte speallá spealu, lea ahte sámi rumbu lea gártan muhtun dávvirvuorkái Frankriikkas.

    Sara Ajnnak ja Anna Nutti Wiandt dat leaba čállán dihtorspealu muitalusa.

    – Dákkár speallu ii gávdnon dalle go ledjen nuorra ja háliidin oahppat sámegiela. Nu ahte dát dál gávdno lea juo stuorra vuoitun mu mielas, dovddaha Sara Ajnnak SVT:ii.

    Ubmisámegiella lea ON giella- ja kulturorganisašuvnna Unesco áitojuvvon gielaid listtus. Sámit sihke Norggas ja Ruoŧas áŋgiruššet garrasit vai giella seillošii.

    Loga maid Markus birra, guhte sávvá ahte su mánná oahpašii ubmisámegiela, vaikko son ieš ii dan beassan oahppat (julevsámegillii.).

    Sara Ajnnak i studio sapmi
    Foto: Tanja Norbye/NRK