Hopp til innhold

Sa nei til nye Boalvvir-millioner

– Planene var urealistiske og altfor optimistiske, sier Mariann Wollmann Magga som var medlem av fondsstyret som ga millionlån til reinkjøttselskapet Boalvvir.

Mariann Wollmann Magga

Mariann Wollmann Magga var styremedlem i Reindriftens utviklingsfond.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Nå er selskapet Boalvvir begjært konkurs av Landbruksdepartementet - det samme departementet som godkjente lånene som Reindriftens utviklingsfond (RUF) ga.

RUF innvilget tilsammen fem millioner kroner i rente- og avdragsfrie lån. Det siste på to millioner, ble gitt i oktober 2006. Et av de fire styremedlemmene sa altså nei.

Mariann Wollmann Magga syntes ikke forretningsplanene var ikke godt nok fundamentert.

– Blant annet var det veldig optimistiske anslag for hvor mye rein som skulle slaktes og produseres. Det lå an til at selskapet skulle ha 70-80 prosent av markedet i Finnmark, og det anså jeg som helt urealistisk, forteller hun til NRK.

– Burde sjekket bedre

Da Boalvvir søkte om å få et tilskudd eller lån, var Robert Hermansen styreleder i selskapet. Bare noen dager før RUF skulle behandle søknaden, uttalte han til NRK at økonomien var «tilfredsstillende». Det ble lagt fram en prognose for framtida for Boalvvir og 2005-regnskapet for RUF-styret.

Ottar Befring

Ottar Befring.

Foto: Roar Strøm / NRK

Tidligere leder av fondsstyret Ottar Befring svarer i dag «ja» på spørsmålet om Reindriftsforvaltningen og styret burde ha sjekket situasjonen i Boalvvir bedre.

– Regnskapet viste et lite underskudd, men det var ikke større enn at man klarte å komme over kneika. Prognosen for 2006 så slik ut at dersom bedriften fikk lånet, så ville Boalvvir komme seg på beina. Men det viser seg at dette ikke holdt stikk, sier Befring.

Mariann Wollmann Magga hevdet gjennom en protokolltilførsel etter vedtaket i 2006 at Boalvvir ikke hadde lagt fram nye momenter som skulle tilsi at det reineiereide selskapet burde få nye millioner. Om prognosen sier hun dette i dag:

– Jeg vil ikke si at det var pynta realitet, men jeg vurderte i alle fall at det de la fram var urealistisk å få til. Regnskapstallene viste at bedriften var avhengig av offentlig tilskudd for å gå rundt. Likevel burde vi ha fått mer dokumentasjon på den reelle situasjonen som var i bedriften akkurat da.

Wollmann Magga legger ikke skjul på at hun var sterkt imot å gi ytterligere økonomisk støtte til Boalvvir.

– Jeg vil si at flertallet vurderte feil. Samtidig var det en vanskelig vurdering ettersom bedriftens aktivitet kunne ha noe å si for slaktingen i Finnmark, sier hun i dag.

Mangelfull økonomistyring

Bare noen dager før RUFs flertall sa ja til nye millioner, avdekket NRK at regnskapet for 2005 i realiteten viste røde tall:

Overskuddet var riktignok 6.425 kroner; blant annet skapt av et statlig tilskudd på 2,6 millioner kr. Salgsinntektene var på 2,4 millioner kr, mens driftskostnadene beløp seg til fem millioner kroner. Selve «butikken» Boalvvir ga med andre ord ingen inntekter.

En intern gransking av situasjonen i selskapet, viste også at økonomistyringen var svært mangelfull samtidig som regnskapsførselen ikke hadde vært god nok.

Likevel mente flertallet i RUF-styret at prognosen om nedslakting av tusenvis av rein i Finnmark var god nok grunn til å gi penger til Boalvvir.

– Gjort til skamme

Den optimistiske troen på Boalvvir som rådet i både Reindriftsforvaltningen og RUF, har endret seg nå:

– Ja, det er klart at det er svært beklagelig at dette har skjedd, sier Ottar Befring i dag.

– Vi skulle forsterke situasjonen da vi ga et nytt lån i 2006. Da trodde vi at det skulle gå bra, men det viser seg at våre forhåpninger ble gjort til skamme.

RUF som får pengene fra staten ved Landbruksdepartementet, fryktet allerede høsten 2008 at pengene som var gitt til Boalvvir, var tapt . Ottar Befring sa i forrige uke at Reindriftsforvaltningen ikke fikk kontakt med noen i Boalvvir . Årsaken var at det ikke lenger fantes noen daglig leder eller et fungerende styre.

– Stakk fra et synkende skip

Mariann Wollmann Magga mener det er beklagelig at personene som satt i Boalvvir-styret en etter en fratrådte.

– Disse kunne tatt ansvar og ryddet opp i en uoversiktelig situasjon. Et styre har et ansvar, og dette må følges opp. Jeg tar bare til etteretning at styremedlemmene har gjort det på denne måten. Man kan få et inntrykk av at de stakk av et synkende skip da de kanskje mistet oversikten eller fant ut at det var lite hensiktsmessig å fortsette, sier Wollmann Magga.

Wollmann Magga mener bakgrunnen og idéen om en felles markedskanal var god. Hun tror en del av årsaken til havariet skyldes at man også startet opp med slakteridrift.

– Det ble etter hvert så mange aktører og firmaer involvert. Derfor ble det vanskelig å håndtere situasjonen.

Ottar Befring sier han håper at bobestyreren kan ettergå det som skjedde i Boalvvir fra A til Å.

– Tjent 120 millioner kr

Den siste daglige lederen i Boalvvir, Aslak J. Eira, sier til NRK at Boalvvir bidro til å øke prisen på reinkjøtt.

– Dette har over en fireårsperiode gitt reindriftssamene 120 millioner kroner i økte inntekter. Da blir pengene som RUF taper, bare småpenger i forhold til det Boalvvir har bidratt til å skape, sier han til NRK.

Korte nyheter

  • – Alimus Hálddahusriekti bágge ii-sápmelaččaid Sámediggái 

    Sámiráđi ságadoalli Áslat Holmberg oaivvilda, ahte Suoma Alimus Hálddahusriekti (AHR) badjelgeahččá sámi álbmoga.

    – AHR lea ođasmahttán mearrádusaid, mat leat gávnnahuvvon rihkkut sápmelaččaid vuoigatvuođa friddja politihkalaš ortniiduvvamii, oaivvilda Holmberg.

    AHR lea mearridan, ahte mannan čavčča sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Riekti lea gieđahallan badjel čuođi sámediggeválggaid válgalogahallama ja válgabohtosa guoski váidaga.

    – AHR fas bágge Sámedikki dohkkehit 72 ii-sápmelačča ižas jienastuslohkui. Ná áitá Sámedikki legitimitehta sápmelaččaid ovddastanorgánan, cuiggoda Holmberg.

    Aslak Holmberg
    Foto: Piera Heaika Muotka / Sámiráđđi
  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset