Hopp til innhold

– Store forventninger til ny statsråd

Sametingsrådsmedlem Ellinor Marita Jåma (Åarjel-Saemiej Gïelh) håper at den nye landbruksministeren setter seg raskt inn i reindriftas utfordringer.

Ellinor Marita Jåma

Ellinor Marita Jåma.

Foto: Liv Inger Somby/NRK

– Trygve Slagsvold Vedum virker som en person med godt humør, men han er nok ikke så veldig godt oppdatert på reindriftas situasjon, sier sametingsråd Ellinor Marita Jåma.

Slagsvold Vedum, som er valgt inn på Stortinget for Senterpartiet i Hedmark, erstatter Lars Peder Brekk i regjeringen, som i mandag gikk av som Landbruks- og matminister. Brekk hadde som mål å få ned reintallet i Finnmark, men en fersk rapport fra Riksrevisjonen viser at det er langt igjen før dette målet er nådd.

LES OGSÅ: To nye ministre i regjeringen

LES OGSÅ: Riksrevisjonen: – Reintallet må ned

LES OGSÅ: Vil være tøffere enn forgjengerne

– Store utfordringer i vente

Sametingsråd Ellinor Marita Jåma har tro på at den nye statsråden med ansvar for reindrift setter seg raskt inn i også dette saksfeltet, fordi flere store reindriftssaker bør løses i nær framtid.

– Sametinget har for tiden blant annet konsultasjoner med departementet om ny organisering av reindriftsforvaltningen og det gjenstår det en god del arbeide på den nye Norsk-Svenske reinbeitekonvensjonen , sier Jåma.

– I tillegg er det selvsagt en god del utfordringer med å få ned reintallet i deler av Finnmark, som også den ferske rapporten fra Riksrevisjonen påpeker, sier hun.

Jåma har forventninger til at Slagsvold Vedum også vil bidra til å få mer fokus på arktisk landbruk, og at han tar grep som kan snu jordbruket i de samiske områdene i en positiv retning.

LES OGSÅ: Vil ha slutt på ulovlig reindrift

LES OGSÅ: Kraftig overhøvling fra Brekk

LES OGSÅ: – Stygge sleivspark fra Brekk

– Brekk hadde lært mye

Nils Henrik Sara

Nils Henrik Sara.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Leder for Norske Reindriftsamers Lansforbund (NRL), Nils Henrik Sara, er overrasket over statsrådskiftet. Selv om Sara og Brekk tidvis har vært svært uenige om reindriftspolitiske saker, får den avtroppende lanbruksministeren gode skussmål fra NRL-lederen.

– Det er tungt å miste en statsråd som nå hadde satt seg grundig inn i reindriftas situasjon, og spesielt i den senere tid hadde NRL fått en ganske god dialog med Lars Peder Brekk, sier Sara.

Sara har forventninger til at også den nye landbruks- og matministeren vil ta på alvor de mange utfordringene i reindrifta. Først regner han med å måtte bruke en del tid på å oppdatere og informere den nye statsåden.

– For oss blir det jo en jobb å få satt den nye statsråden like grundig inn i næringens situasjon, som det Brekk var, sier han.

– Det blir ingen endring

Torgeir Trældal

Torgeir Trældal (Frp)-

Foto: Thor Thrane / NRK

Saksordfører for Næringskomiteens behandling av Reindriftsoppgjøret, Stortingsrepresentant, Torgeir Trældal (Frp) har ikke tro på at statsrådskiftet i Landbruks- og matdepartementet fører til nevneverdig endring i reindriftspolitikken.

– Det er ikke navnet på personen som vil endre holdningen og politikken, fordi den personen vil uansett føre reindrifts og landbrukspolitikken til Senterpartiet, sier Trældal.

Trældal og Fremsskrittspartiet har gjennom hele stortingsperioden kritisert regjeringens reindriftspolitikk fordi de mener det ikke blir tatt tistrekkelig harde grep for å få reintallet tilpasset det tallet som Reindriftsstyret har vedtatt.

Han kommer likevel til å følge nøye med i hva statsråd Trygve Slagsvold Vedum foretar seg i denne saken.

– Nå har jo Riksrevisjonen nettopp slaktet det arbeidet som Brekk har gjort i forhold til reintallet i Vest-Finnmark, så her regner jeg med at nå må ting gjøres for å nå de målene som er satt, sier Trældal.

Trygve Slagsvold Vedum

Trygve Slagsvold Vedum overtar nøkkelen til Landbruks- og matdepartementet av Lars Peder Brekk.

Foto: Johansen, Erik / NTB scanpix

Har møtt reineiere

På sin aller første dag som ny Landbruks- og matminister er Trygve Slagsvold Vedum forsiktig i sine uttalelser når han får spørsmål om reindrift. Dette er et av de fagfeltene som han må sette seg bedre inn i, medgir han.

– Jeg vet at det er en veldig viktig næring, men jeg må gå dypere inn i den for å se hvilke grep som er viktige for å få en styrket reindrift fremover, sier Slagsvold Vedum.

  • Hør intervju:

Den nye statsråden er selv utdannet bonde og kjenner da landbruksnæringen ganske godt. Han håper at det ikke går så lang tid før han har bedre kunnskaper om reindrifta også.

– Jeg har møtt næringsutøvere i reindrifta men jeg håper jeg får satt meg enda bedre inn i det, for det er veldig viktig når en skal ta beslutninger som betyr mye for folk, at man har god kontakt med de som er i næringa, sier Slagsvold Vedum.

Korte nyheter

  • Ønsker rettslig styrking av kvensk og finsk språk

    Rettslig styrking av kvensk og finsk språk var et tema som flere av de kvenske , kvensk-finske og norsk-finske representantene tok opp i høringen på Stortinget i kveld.

    Det er kontroll- og konstitusjonskomiteen som i kveld holder en åpen høring om rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjonen. De trakk også frem ønsket om mer fokus på å synliggjøre kulturminner til denne gruppen nasjonale minoriteter.

    Organisasjonene som deltok i høringen var Norske kveners forbund, Kvenungdommen, Kvensk Finsk Riksforbund, Oslo Kvensk-Finsk forening
    Kvensk Finsk Studentnettverk og Norsk-Finsk Forbund.

    Også denne gruppen ble i likhet med representanter fra Sametinget utfordret av stortingspolitikerne på at de hadde litt forskjellig ønsker. Blant annet på det hva slags språk de prioriterer og anser som viktige.

    Til det svarte blant annet nestleder for Norske kveners forbund Unni Elisabeth Huru, at det er urimelig å forvente at kvener, kvensk-finner og norsk finner alle skal være enig om alle saker og snakke med en stemme. I likhet med at det i majoritetssamfunnet er uenigheter og ulike syn, så må vel det samme gjelde kvener og andre nasjonale minoriteter, påpekte hun.

    De som deltar i komiteens høring er representanter for samer, kvener, skogfinner og norskfinner. Det var sametingets representanter som startet høringen.

    Fra felles høring i Stortinget om rapporten fra sannhets- og fornorskningskomiteen.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Tuhtjie maanah maehtieh gïele musihken tjïrrh lïeredh

    Artiste Kajsa Balto jeahta daaroen learohkh maehtieh gïele laavloegujmie lïeredh, movhte lohkehtæjjah jiehtieh ij leah dan aelhkies.

    Dïhte saemiengïelesne laavloe, jïh laavloegujmie gïelem lïeri.

    – Gosse maanagiertesne eelkim barre saemiengïelem soptsestim. Baakoelæstoem meatan utnim juktie dah jeatjh edtjin guarkedh maam jeehtim, Balto jeahta.

    Movhte gosse tïjjem vaasi gaajhke åajaldehti. Gosse skuvlesne eelki tuhtji aelkebe daaroengïelesne soptsestidh.

    Menh gosse båarasåbpoe sjïdti eelki gïelem ohtselidh.

    – Lea dan åvteste tjidtjie sjïdtim. Dan åvteste manne vuelie maanabaeleste utneme, sïjhtim mov maanah aaj edtjieh vuelie lïeredh, dïhte jeahta.

    Daelie Balto håhkesje laavloe maahta saemiengïelem daaroe learoehkidie aaj lïeredh.

    Movhte lohkehtæjjah jiehtieh ij leah dan aelhkie, jïh laake ij dam sjïehteladth.

    Nora Bilalovic Kulset lea musihkedotkije NTNUsne. Dïhte jeahta laavloe lea buerie vuekie gïelem lïeredh. Menh ij leah nuekie barre laavlodh jïs edtja gïelem lïeredh. Daarpesje akte goh maahta gïelem soptsestidh goh maahta gïelem tjïelkestidh.

    – Menh maahta saemien laavloeh laavlodh jalhts eah gïelem maehtieh. Dellie maehtieh gïeletjoejh saavredh, jïh vihkeles kultuvregoerkelimmie åadtjoeh, Kulset jeahta.

    Menh mij learohkh ussjedieh?

    – Vïenhtem lea jeatjahlaakan gïele. Jïs dam lïerem maam joem lusten tjïrrh, goh musihke, vïenhtem maahtam vielie lïeredh, Erlend Riksheim jeahta.

    Dïhte maahta «buerie biejjie» jïh «lahkoe biejjine» noerhtesaemiengïelesne jiehtedh, menh jeatjh gïeline goh tyskelaanten jïh englaantengïelesne maahta jiehtedh gïen dïhte lea.

    Learohke Kristian Iversen maahta seamma baakoeh saemiengïelesne jiehtedh Jalhts saemien gïelereeremedajvesne årroeminie idtji dan jïjnje ussjedh man åvteste ij vielie saemiengïelem maehtieh.

    – Menh lea kultuvreaerpie Nöörjesne. Byörebe saemiengïele vaarjelidh, jïh dellie aaj byörebe saemiengïelem skuvlesne lïeredh, Iversen jeahta.

    Iversen vienth hijven orreme saemiengïele lïeredh, dan åvtese gellie saemieh Nordlaantesne årroeminie. Aaj ussjede dïhte maahta saemien aassjoe unniedidh.

    Menh laake dorje juktie ij leah aelhkie. Risten Turi Aleksandersen, direktööre saemien gïeline Saemiedigkesne, ij darjoeh juktie gaajhke maanah laantesne edtjieh gïelem lïeredh.

    – Ööhpehtimmielaake jeahta tjuara saemie årrodh jis edtja reakta utnedh saemien ööhpehtimmie åadtjodh. Jïh dan åvteste daaroen maanah eah reakta utnieh saemien ööhpehtimmie åadtjodh, Aleksandersen jeahta.

  • Åpen høring om sannhets- og forsoningskommisjonens rapport

    Kontroll- og konstitusjonskomiteen holder i kveld en åpen høring om rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjonen. De som deltar i høringen er representanter for samer, kvener, skogfinner og norskfinner.

    Sametingets representanter startet høringen og de har blant annet fått flere spørsmål fra komiteens medlemmer om i hvor godt bilde rapporten gir av den fornorskningen som samene ble utsatt for.

    Der poengterte sametingsråd Runar Myrnes Balto det er stor enighet om at rapporten er viktig og at det er enighet om at en anerkjennelse av at denne uretten ble kjent.

    Stortinget har også fått med seg at de forskjellige partiene på Sametinget ikke kom med et enstemmig forslag til hvordan rapporten skal følges opp. Det kom det flere spørsmål om.

    Der poengterte representantene fra Sametinget at forslagene ikke var så forskjellige, og at det er et poeng at samer også kan være uenige om saker. Høringen varer til kl.20:00 i kveld. Komiteen leverer sin innstilling i saken høsten 2024.

    Fra åpen høring om sannhets- og forsoningskommisjonen rapport
    Foto: Mette Ballovara / NRK