Hopp til innhold

– Blir vi ikke tatt på alvor nå, må vi ta i bruk våpen

Ifølge reineierne i Altevatn har rovdyr de to siste ukene drept 62 kalver og 11 drektige simler i flokken deres.

Nils-Petter Labba

Reineier Nils-Petter Labba fra Saarivuoma sameby: – Dette er en stor tragedie for oss.

Foto: Privat / MMS-bilde

Nils-Petter Labba sier at tapene til rovdyr blir større dag for dag.

– Dette er en katastrofe for vår siida – rett og slett.

Tidligere har NRK fortalt at Saarivuoma sameby nylig mistet 52 rein til rovdyr. Men nå har dette tallet kommet opp i hele 73 reinsdyr, av dem er 63 kalver drept av rovdyr de to siste ukene, sier reineierne.

I tillegg til å være en alvorlig dyretragedie, så medfører dette et betydelig økonomisk tap for samebyen.

– Det er rett og slett svært viktige «renter» vi har mistet, siden det for det aller meste er kalver og drektige simler som er drept. Vi taper mye penger på dette, også fordi dette medfører et stort tap i forhold til salg, sier Labba.

Tungt psykologisk

– Dette tærer på oss – psykologisk. Myndighetene ser ikke ut til å ta oss på alvor, og tror ikke på problemene vi har. Selv om vi har hatt to representanter fra henholdsvis Statens Naturoppsyn (SNO) og Leve i Naturen med oss som har dokumentert våre påstander, sier reineier Nils-Petter Labba.

Ifølge Labba ble det da observert to kongeørn, tre havørn, og i tillegg to ørn som var vanskelig å fastslå grunnet avstand. Og én bjørn.

– Og alt dette så man på kun to døgn, kommenterer Labba.

De skal også ha sett en ørn som fløy avgårde med en reinkalv.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Altevann konflikt

Reineiere fra Saarivuoma sameby. Bildet er tatt i annen anledning.

Foto: Arild Moe / NRK

– Vi tør ikke skyte

– Fylkesmannen ga tillatelse til SNO og Leve i Naturen til å komme hit å felle kun én ungfugl av kongeørn – innenfor 48 timers fellingstid. Det er for liten tid til å felle noe som helst. Og den ene ungørna som de hadde fått tillatelse til å felle. dukket ikke opp innenfor fellingstidsbestemmelsen. Så de to fra SNO og Leve i Naturen returnerte her i fra med uforrettet sak.

– Hvorfor skyter dere ikke rovdyrene, jamfør den såkalte «nødvergeparagrafen»?

– Vi har foreløpig ikke turt å gjøre det, for det blir det politisak av. Men om fylkesmannen ikke tar oss på alvor, så må vi vurdere å ta i bruk våpen for å beskytte kalvene våre, sier Nils-Petter Labba.

– I hvor stor grad passer dere på reinen?

– Vi prøver å være tilstede hele tiden for å se til reinen og vi kjører rundt med kikkert. Men landskapet her har høye fjell og tinder med kriker og kroker. Så det er vanskelig å holde øye med alle dyr konstant. Man vet jo aldri hvor ørnen tar seg hen mellom bergkantene og fjellene. Og når ørnen tar en kalv, så rekker vi ikke frem før den er flakset av sted og skaden er allerede skjedd, forteller reineieren.

(Artikkelen fortsetter under kartgrafikken)

Altevatn

Altevatn i Troms.

Foto: NRK

– Ingen tvil om at det er mye rovdyr

John Ivar Larsen bekrefter langt på vei Nils-Petter Labbas beretninger. Han er rådgiver i prosjektet «Leve i Naturen» – og rovviltkontakt for Statens Naturoppsyn (SNO) i Nord-Troms.

Det er han og hans kollega Tore Helberg som var ute på skadefellingsoppdrag i områdene til Saarivuoma sameby tidlig denne uken – og som har tatt bildene i bildegalleriet øverst i artikkelen.

– Vi var der i forbindelse med skadefellingstillatelse på én ørn. I løpet av de to dagene vi var der, så vi to ulike kongeørn, og 3-4 havørn. I tillegg én bjørn.

– Er det mye?

– Nei, det er ganske vanlig i dag, mener Larsen.

– Vi kom inn på en ørn, men den kunne vi ikke skyte. Det er ganske strenge vilkår for å kunne skyte. Og vi så én bjørn som vi kun var 100 meter i fra.

– Så det er ikke usannsynlig at Saarivuoma sameby har hatt store tap?

– Nei, det er det ikke. Etter hva vi ser, så er det ingen tvil at ørn tar mye rein der, svarer Larsen.

– Strenge vilkår for fellingstillatelse

Cathrine Henaug

Miljøverndirektør Cathrine Henaug, hos Fylkesmannen i Troms.

Foto: Geir-Håvard Hanssen / Fylkesmannen i Troms

– Det er et høyt antall rovdyr ved Altevatn. Det er ingen tvil om at reineierne der har problemer med ørn spesielt. Vi er kjent med at det også er bjørn inne i de områdene, sier miljøverndirektør hos Fylkesmannen i Troms, Cathrine Henaug.

Fylkesmannen utstedte som nevnt fellingstillatelse på én ørn, i forbindelse med SNO og Leve i Naturens oppdrag.

– Når man gir fellingstillatelse på ørn, så er vilkåret at det er fuglen som gjør skade som skal felles. Og det kan være vanskelig å se hvilken fugl det er som gjør skade, erkjenner Henaug.

– Og hvis det er voksne ørn som gjør skade, så skal man også ta ut dens reir og unger, og det er ikke bare-bare.

– Men hvorfor gav dere fellingstillatelsen innefor en tidsramme på 48 timer?

– Vi setter alltid vilkår for tidsbegrensing på skadefellinger, spesielt nå i hekkeperioden, men denne hadde man enkelt fått forlenget. Så den skal man ikke henge seg så mye opp i – det hadde ikke vært noe problem.

– Ved Altevatn har rovdyr «forprioritet»

– Vi har fått tilbakemeldinger på at 13 rein er dokumentert tatt av kongeørn, og i tillegg to som er konstatert drept av bjørn. Og det er jo mange flere kadaver som er funnet i dette området, men disse har vært så oppspist at det ikke har vært mulig å fastslå dødsårsaken, forteller miljøverndirektør Henaug.

– Altevatn er et såkalt A-område for rovvilt. Det betyr at der har rovdyrene «forprioritet», og det er selvsagt problematisk da det også er et kalvings- og beiteområde. Vi forsøker å legge A-områdene utenfor slike områder, men i Troms har vi mye beitedyr over hele fylket hele året, samtidig som vi har store bestander av blant annet ørn, erkjenner fylkesmiljøverndirektøren.

Hav- og kongeørn ble totalfredet i Norge i 1968 og siden da har bestanden økt jevnt og trutt. I år 2000 ble hekkebestanden i landet anslått til 2200 par. Det finnes ingen god karlegging av eksakt hvor mye ørn som finnes i Troms, men miljøverndirektør Henaug er ikke i tvil om at det er mye rovdyr i Altevatn.

– Jeg skjønner reineiernes fortvilelse i høyeste grad – at ting kanskje ikke skjer så fort som reineierne ønsker. Men vi tar reineierne på alvor – i høyeste grad, sier hun.

Fylkesmannen i Troms har blant annet gitt samebyen ekstrabevilgninger for at reineierne i denne perioden kan lønne flere personer i gjetearbeidet.

Hør fylkesmiljøverndirektør hos Fylkesmannen i Troms, Cathrine Henaug, her:

Har sendt ny skadefellingssøknad

Reineier Nils-Petter Labba sier at Saarivuoma sameby har sendt ny søknad på skadefellingstillatelse til Fylkesmannen i Troms. Denne omfatter tre ørn og én bjørn.

Men han har ikke store forhåpninger til at reineierne møter mye gehør hos myndighetene.

– Norge har ratifisert ILO-konvensjonen som sier at Norge ikke skal undertrykke oss – men det er jo nettopp det de gjør nå, når de ikke tillater at vi kan felle nok skadedyr, sier Labba.

Skal i møte med fylkesmannen

Nils-Petter Labba skal førstkommende mandag i møte med Fylkesmannen i Troms for å forsøke å finne en løsning på samebyens rovdyrutfordringer.

– Det vi bekymrer for oss for nå, er hvor mange rein vil bli drept over sommeren? Hvor mye har vi tapt til høsten, spør reineier Labba med oppgitt tone.

Korte nyheter

  • Forstår kystfiskernes misnøye

    Stortingets forlik om kvotemeldingen har gjort kystfiskerne i nord forbannet. De mener at kystfiskerne burde fått en større andel av kvoten.

    Sametingspresident Silje Karine Muotka forstår godt denne reaksjonen blant mange i nord. Sametinget mener at Stortinget med denne meldingen hadde en gylden anledning til å rette opp urett som tidligere tiders politikk har påført kystfiskerne. Hun er skuffet over at de ikke grep den sjansen.

    – Jeg har forståelse for at kystfiskere og kystbeboere er bekymret av meldingen. Vi vet godt at fiskeripolitikken
    som er blitt ført tidligere har ført til at det er gjort
    historisk urett mot kystfiskerne. Denne meldingen retter ikke opp i uretten, sier Muotka.

    Norge og Russland deler på fisket i nordområdene. I tillegg er det satt av en mindre kvote til andre land. Den kalles tredjelandskvote. I denne kvoten pleier det å bli igjen flere tonn fisk. I kvotemeldingen går det fram at større fartøy, havfiskeflåten, skal prioriteres når resten av tredjelandskvoten skal fordeles.

    Kystfiskerlagene mener kvotemeldingen er urettferdig og aksjonerte tirsdag ved å blokkere havner i Hammerfest, Vadsø og Vardø.

    Muotka minner om at uretten mot kystbefolkningen og sjøsamene også er påpekt i rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen.

    – Norge er forpliktet til å sikre sjøsamenes immaterielle kulturgrunnlag. Denne meldingen er nok
    et skritt i feil retning med tanke på det, sier hun.

    Det var regjeringspartiene (Ap og Sp) som dannet flertall sammen med Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre for å få vedtatt kvotemeldingen.

    De fikk kraftig kritikk fra SV, Rødt og MDG i stortingsdebatten, som mente at kvotemeldingen ikke klarer å rette opp i den gamle uretten som Riksrevisjonen har påpekt: Kystsamfunn har tapt både kvoter og fiskeindustri, og ungdom som vil inn i yrket, blir taperne.

    Saksordfører Willfred Nordlund (Sp, Nordland) tok avstand fra beskrivelsen.

    – Vi har oppnådd betydelig omfordeling. Noen vil si for mye, noen vil si for lite, sa Nordlund.

    Han la vekt på at det var nødvendig med et bredt flertall som sto seg over tid.

    Sametingspresident Silje Karine Muotka.
    Foto: Ørjan Marakatt Bertelsen / Sametinget
  • Muotka ádde riddoguolásteaddjiid suhtu

    Norgga stuorradiggi jienastii vuossárgga nu gohčoduvvon kvohtadieđáhusa. Kvohtadieđáhusas Stuorradiggi mearrida geat ožžot guolástit meara, ja man olu juohke joavku beassá bivdit.

    Riddoguolástanjoavkkuid mielas mearrádus ii lean vuoiggalaš ja ikte čájehedje ge vuostemiela giddemin hámmaniid Hámmárfeasttas, Čáhcesullos ja Várggáin.

    Sámediggepresideanta Silje Karine Muotka mielas ii leat imaš go riddoguolasteaddjit ná čájehit man mielas sii leat dán áššis.

    – Mon ádden ahte riddoguovllu guolásteaddjit ja riddoguovllu ássit leat fuolastuvvan dáinna evttohusain. Mii diehtit ahte ovddeš guolástuspolitihka bokte leat dahkkon historjjálaš boasttuvuođat riddoguolásteaddjiid vuostá , ja dát evttohus ii njulge dáid boasttuvuođaid, lohká Muotka.

    Davvi Norggas leat olu guollebivdit sakka eddon ja oaivvildit ahte sidjiide geat bivdet daid smávimus fatnasiin rittus ja vuonain lea dát fuones čoavddus.

    Davviguovllu mearas ja ábis lea nu ahte Norga ja Ruošša juohkiba bivddu. Muhto, dán guovtti riika kvohtaid lassin de lea biddjon smávit kvohta eará riikkaide, ja dan gohčodit goalmmátriikakvohtan.

    Dán kvohtas lávejit báhccit máŋga tonna guolli, ja dán kvohtadieđáhusas boahtá ovdan ahte stuorát fatnasat, dan nu gohčoduvvon áhpeguolástanjoavkkus, galget vuoruhuvvot go reasta goalmmátriikakvohtas galgá juhkkot.

    Riddoguolásteaddjit smávit fatnasiin oaivvildit ahte sidjiide dat lei berret vuoruhuvvot dat liigekvohta.

    Ráđđhusbellodagat, Olgešbellodat, Gurutbellodat, Ovddádusbellodat ja Kristtalaš álbmotbellodat oaivvildit ahte sii leat geahččalan juohkit bivdoeriid daid ieš guđet ge fanasjoavkkuide nu vuoiggalaččat go sáhttet, ja lohket dán čovdosa leat dat mii guhkit áigge vuollai lea eanemus vuoiggalaš buohkaide.

    Muotka muittuha ahte Duohtavuođa- ja soabahankommišuvdna maid lea cuiggodan eiseválddiid ja muittuhan ahte eiseválddiid guolástus polithkka lea dagahan vahágiid mearrasámiide ja riddoguovllu ássiide oppalaččat.

    Silje Karine Muotka
    Foto: William Jobling / NRK
  • Dát sávvet barggu Sis- ja Nuorta-Finnmárkku diggegottis

    Sis- ja Nuorta-Finnmárkku diggegottis lea gaskaboddosaš duopmárfámohasvirgi rabas. Dán virgái leat 12 olbmo ohcan.

    Daid gaskkas leaba earret eará ovddeš duopmárfámohas seamma diggegottis, Risten Inga Henriksen , Guovdageainnus eret ja deatnolaš Aila Biret Henriksen Selfors. Son lea Norgga árktalaš universitehta universitehtalektor.

    Njeallje ohcci eai leat háliidan ahte sin namma almmuhuvvo, čállá ifinnmark.

    Dá leat muđuid sii geat leat ohcan virggi:

    Geir Jøsendal (69),

    Ylva Helen Kvikstad (39),

    Håkon Torgersen (30),

    Gard Lyng (51),

    Aila Biret Selfors (36),

    Christina Borch (35),

    Risten Inga Henriksen (35),

    Jalai Khan (34),