Hopp til innhold

Synkende Arctic Gold-aksjer

Aksjeverdien av gruveselskapet Arctic Gold har sunket med rundt 30 prosent etter at kommunestyret i Kautokeino sa nei til gruvedrift i Biedjovággi.

Arcic Gold og Lars-Åke Claesson

Nei til gruvedrift fra kommunestyret i Kautokeino er ikke bra for Arctic Gold aksjen. Administrerende direktør Lars-Åke Claesson beklager aksjenedgangen.

Foto: Montasje: Dan Robert Larsen / NRK

– Det er synd for aksjeeierne som har trodd at dette er et bra foretak og et prosjekt som skal gi en verdiøkning. Vi vet ikke fortsettelsen på dette, men mange aksjeeiere tar stilling til investeringen nå og selger bort aksjene sine med tap. Det er trist, sier administrerende direktør i Arctic Gold Lars-Åke Claesson.

Kommunestyret i Kautokeino sa tidligere i denne uka nei for andre gang til en konsekvensanalyse av Arctic Golds planlagte gruve i Biedjovággi.

– Et positivt vedtak for regionen

Kommunestyret i Kautokeino behandlet denne uka Arctic Golds planer om å starte et gruveprosjekt i kommunen, og de står fast på sitt nei til selskapets ønske om gruvedrift i Biedjovággi.

– Dette er et positivt vedtak for hele regionen. Reindrifta i området omsetter for mange millioner, så dette vil få positive ringvirkninger for både befolkningen og de som drifter butikker og bensinstasjoner, sier kommunestyrerepresentant Mikkel Isak Eira (H).

Arctic Gold som ønsker å gjenåpne den gamle gruven i Biedjovággi. Området er rikt på gull og kobber, og det svenske gruveselskapet har så langt brukt 50 millioner kroner i arbeidet med å få i gang gruvedrift igjen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Rumpeplakat og Max Mackhe

Planene om ny gruve har skapt debatt og engasjement i Kautokeino. Blant annet har Max Mackhè og hans meningsfeller laget rumpeplakater mot gruvedrift.

Foto: Montasje: Dan Robert Larsen / NRK

Sist saken var oppe til behandling var i slutten av april.

– Vi kan ikke ta hensyn til at de har brukt 50 millioner. Det får Arctic Gold selv stå for, sier Eira.

Satset hundre prosent på Biedjovággi

Claesson forteller at de har prosjekter på gang også i Sverige, men de har ikke vært like interessante som gruveprosjektet i Biedjovággi.

– Vi har satset nesten hundre prosent av vårt kapital i Biedjovággi-prosjektet.

Hvis aksjeverdien fortsetter å synke, så tror Claesson at det kan bli vanskelig å motivere aksjeeierne til å bli med på prosjektet og finansiere virksomheten de håper å kunne gjennomføre.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK