Hopp til innhold

Fiskeoppdrett til besvær

Folk i Kokelv raser etter at Kvalsund kommune har gitt tilltatelse til å etablere et oppdrettsanlegg helt inne i fjorden. Fiskerne mener dette forsøpler fjorden.

Illustrasjon oppdrettsanlegg

Fiskerne i Kokelv er bekymret for å få et oppdrettsanlegg lengst inne i fjorden.

Foto: Villa

– Nå er det mange som er sinte her. Fiskerne kan ikke skjønne vitsen i å forsøple fjorden og ødelegge den med oppdrett, sier Harry Pettersen til avisa avisa Ságat .

I forrige uke ble mærdene til Norwegian Royal Salmon (NRS) slept på plass, og oppdrettsvirksomheten i Revsbotn utenfor Kokelv i Kvalsund kommune er i gang igjen etter noen års pause.

Harry Pettersen er ikke videre fornøyd med det. Pettersen viser til et folkemøte i begynnelsen av desember i fjor. Flesteparten av de som hadde ordet var mot oppdrett, eller ville ha anlegget lenger ut i fjorden, til Jåvika.

Legger skylda på Fylkesmannen

Slik ble det ikke, og nå kommer mærdene mye lenger inn mot Kokelv, utenfor Turidnes.

– Jeg synes vi sa klart fra på folkemøtet, og utviklingsutvalget i kommunen gjorde jo også et vedtak om at lokaliteten skulle være Jåvika. Men så viser det seg at fylkesmannen har gjort som oppdrettsselskapet vil. Og skylden for dette har kommunen, som ikke har laget en ordentlig plan, fortviler Pettersen.

Leder Randi Solli Pedersen i utviklingsutvalget, som behandlet oppdrettssaken, følger Pettersens syn langt på vei.

– Kvalsund kommune har bare tilrådingsrett i en sånn sak, fylkesmannen avgjør. Fylkesmannen la vekt på at området er tillatt for oppdrett i kystsoneplanen til kommunen. Vi vil ikke ha oppdrett i det området, men NRS fikk dispensasjon, forklarer Pedersen.

Fylkesmannen i Finnmark, Gunnar Kjønnøy

Fylkesmannen i Finnmark, Gunnar Kjønnøy.

Foto: Jan-Morten Bjørnbakk / Scanpix

Fylkesmannen i Finnmark, Gunnar Kjønnøy, tilbakeviser disse påstandene.

– Det er slik at når det gjelder konsesjon til å opprette oppdrettsanlegg, så er det fylkeskommunen som er konsesjonsmyndighet. Det er de som foretar den næringspolitiske vurderingen. Fylkesmannen må gi eller avslå utslippstillatelse etter forurensningsloven. Dette er et rent faglig spørsmål. Primærkommunen, i dette tilfellet Kvalsund, gjør sine ønsker gjeldende etter Planloven. Det vil si at hvis området er regulert til oppdrettsformål, så må de si ja med mindre de legger ned et midlertidig forbud, forklarer Kjønnøy til NRK.

– Galt at kommunen ikke kan nekte

Fylkesmannen understreker at kommunene har mye å si i slike saker.

– Det er galt at kommunen ikke nekte dette anlegget å etablere seg i Kvalsund, påpeker Kjønnøy.

Så dere har gjort akkurat det dere måtte i denne saken?

– Når det er adgang til dette etter arealplanen i kommunen, så skal vi behandle saken. I dette tilfellet så vi ikke problemer med de utslippene som anleggene representerte, ut fra strømforhold, dybdeforhold og så videre. Og da må vi gi utslippstillatelse. Men vi har ikke foretatt noen næringspolitisk vurdering, men en ren fagvurdering, forklarer Kjønnøy.

Fylkesmannen tror at løpet kan være kjørt for de som motsetter seg opprettelsen av disse anleggene.

– Ja, jeg tror vel det. Det er vanskelig å gå tilbake når kommunen skriftlig har uttalt seg at de går inn for saken, Fylkesmannen har sagt at man gir utslippstillatelse og konsesjon er gitt. Men selvfølgelig kan denne saken påklages av andre interessenter. Da vil dette bli gjenstand for klagebehandling i Fiskeridirektoratet, hvis da ikke tidsfristen for det allerede har gått ut. Det er jeg redd for at det kanskje har i denne saken, sier Fylkesmann Gunnar Kjønnøy.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Godkjent av utviklingsutvalget i Kvalsund

Utviklingsutvalget i Kvalsund kommune behandlet saken i møte 13.12.2011. Der ble det fattet følgende vedtak:

«Utviklingsutvalget bekrefter at søknaden er i samsvar med gjeldende arealplan for kommunen, jfr. akvakulturloven § 15 punkt a) sam vilkår i samme lov § 6b.»

Utvalget skriver videre at «Av hensyn til torskefiskeressursene i Indre Revsbotn og nærhet til de lakseførende vassdragene Russelv og Ravdul elv, vil oppdrettslokalitetene i dagens kystsoneplan/kommunens arealdel, ved Storjord og Turines ventelig tas bort i fremtidig planverk.»

«For å imøtekomme oppdrettsnæringens behov, og samtidig synliggjøre positiv holdning til næringslivsetablering, velger utviklingsutvalget å dispensere fra gjeldende planverk, slik at lokaliteten ved Hjåvika (Jåvika) kan tilpasses som hensiktsmessig for søker, og tilrår at NRS Finnmark ASA gis konsesjon på lokaliteten ved Hjåvika (Jåvika)/Danielsvik.»

Norway Royal Salmon ASA

Norway Royal Salmon ASA består av 30 medlemsbedrifter.

Foto: Dan Robert Larsen / Skjermdump

Norway Royal Salmon ASA (NRS) er et totalintegrert oppdrettsselskap som gjennom et omfattende nettverkssamarbeid og egen oppdrettsvirksomhet tilbyr laks og ørret til markedet gjennom eget salgsapparat. NRS er involvert i alle ledd fra smoltproduksjon, matfiskproduksjon, slakterivirksomhet og salgs- og markedsarbeid.

NRS hadde ved årsskiftet 30 medlemsbedrifter som til sammen representerer 80 matfiskkonsesjoner, 6 konsesjoner for settefisk samt 1 landbasert røyekonsesjon. NRS har aksjemajoritet i 4 oppdrettsselskaper som til sammen har 25 matfiskkonsesjoner, og minoritetsandeler i 5 oppdrettsselskaper som til sammen har 16 matfiskkonsesjoner samt minoritetsandeler i to slakteri og ett settefiskanlegg.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK