Hopp til innhold

Mali: – Jeg har bedt mot frykten

Misjonæren fra Norge har evakuert. Tuareger og islamister kjemper side om side.

Mali Coup

En tuaregsoldat står ved en vaktpost nær flyplassen i misjonærens hjemby, Timbuktu. Nå er det folketomt ved den sørlige utkanten av Sahara-ørkenen. Også turistene som vi ri nomadenes kameler i Mali er borte.

Foto: STR / Ap

Den norske misjonæren har forlatt den myteoppspunne byen i Nord-Mali han og hans familie har hatt kalt sitt hjem i ti år.

– Jeg har hatt noen dager hvor jeg må si at jeg har vært redd, men det har gått over. Jeg er kristen og når jeg har bedt mot frykten, har jeg opplevd at den har forsvunnet.

Det sier den norske misjonæren (51) til NRK. Sammen med kona (42), sønnen (10) og hans kusine (12) befinner han seg i Abidjan på Elfenbenskysten – på vei til Norge.

I årevis har de vært de eneste norske statsborgerne i Timbuktu.

Et kall til Nord-Mali

Han forteller at farene både kunne være kidnapping og at liv går tapt.

Misjonæren fra Ungdom i Oppdrag, den norske avdelingen av den internasjonale kristne evangeliserings- og misjonsbevegelsen Youth With A Mission, ønsker ikke å framstå med navn og tenker på sin sikkerhet når han igjen skal til Timbuktu.

– Jeg har et kall til dette geografiske området. Jeg skal ikke bare tilbake til Mali, men til nordområdet. Jeg skal tilbake til Timbuktu en dag.

Tuaregopprørere i MNLA (Mali National Movement for the Liberation of the Azawad) har erklært en uavhengig stat, kalt Azawad, etter et kupp i landet 21. mars.

Offensiven i den tidligere franske kolonien endte med at byene Kidal, Gao og Timbuktu falt.

Tuaregene som nå har gjort opprør skal ha deltatt i kampene i nabolandet Libya for Gaddafi, og tatt med seg tunge våpen inn til Mali.

Tuareg i Mali

En nomade foran en moské fra det 13. århundre i den legendariske ørkenbyen Timbuktu i Nord-Mali, der tuaregene nå har proklamert uavhengighet. Området i Nord-Mali er større enn Frankrike - den gamle kolonimakten.

Foto: LUC GNAGO / Reuters

«Det blå folket» snakker samme språk som amazigh-folket, berberne, i nabolandene - som kjempet mot Gaddafi.

Beite

Navnet Azawad betyr sesongbetont beitemark, eller bare beite, på tamazigh.

Makttomrommet har ført til at den islamsk fraksjonen Ansar Dine, som vil innføre sharialover i området i nord, har fått oppblomstre

Azawad har høstet liten eller ingen annerkjennelse fra andre land.

Usikker hverdag

Misjonæren fra Norge forteller at hverdagen ble stadig mer usikker for familien.

– Det ble mer og mer sikkert at opprørerne ville innta Timbuktu. Er det bare tuareger, eller er det også islamistene? Det var klart at opprøret ville medføre en fare for oss få som er hvite, sier han.

– Vi vet faktisk ikke om mer enn én kristen som har blitt igjen i Timbuktu.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

I byen Gao har opprørere tatt seg inn i kirker og foretatt ødeleggelser. Frykten var at det samme vil skje i Timbuktu, sier han.

Total krig

Tidligere i år forlot familien sitt hus og reiste til sørdelen av landet i Vest-Afrika, som er et av verdens fattigste.

– Over åtti prosent av befolkningen har reist fra Timbuktu. Det er klart vi er bekymret for hva som skjer med huset vårt.

Den nye presidenten i Mali, Dioncounda Traore, truer med «total krig» mot opprørerne.

En egen «terroriststat» må ikke få fotfeste i Sahel-regionen, advarer Frankrikes president Nicolas Sarkozy torsdag, skriver NTB.

Det er som om signøyerne skulle sagt at fordi våre forfedre vandret over store deler av Europa, må vi gripe til våpen og kreve hele kontinentet

Sahel-regionen består av det tørre savannebeltet sør for Sahara-ørkenen og strekker seg fra Senegal i vest til Eritrea i øst.

– Alle midler må tas i bruk for å hindre at en islamistisk stat etableres i hjertet av Sahel, sier Sarkozy til fransk TV.

Beste løsning

– Frankrike ønsker å hjelpe, men kan ikke være ansvarlig for alt som skjer i de tidligere franske koloniene, sier presidenten videre.

Maliske Cheick Cherif Keita, professor på Carleton College i Minnesota, sier til den arabiske TV-stasjonen Al Jazeera han er kritisk til opprøret i Mali, og at tuaregene - som har bevegd seg over landegrensene i generasjoner, ikke har rettigheter til landet.

Tinariwen

Tinariwen, som blant annet har spilt på urfolksfestivalen Riddu Riđđu i Nord-Troms, støtter separatistene.

Foto: Thomas Dorn

– Dette er som om signøyere skulle sagt at fordi våre forfedre vandret over store deler av Europa, må vi gripe til våpen og kreve hele kontinentet. Det er akkurat det som skjer i Mali i dag, sier professoren.

Konflikten mellom tuareger og sentralregjeringen i Mali har pågått siden 1960-årene.

Tuareg og bassist i bandet Tinariwen, som har spilt en rekke ganger i Norge, sier til Al Jazeera at gruppa vil jobbe sammen med opprørene i MNLA for selvstendighet i Mali etter å ha lidd under landets politikk styrt fra hovedstaden i sør, Bamako.

Musikerprofilen mener opprørerne i MNLA forener alle tuareger, og at den nye nasjonen vil være for alle folkeslag.

– I dag er den beste løsningen å bli uavhengig, sier Eyadou Ag Leche.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK