Hopp til innhold

Omlag halvparten av kvinner i nord kan tenke seg plastisk kirurgi

Parallelt med stadig økende overvekt kan flere nordnorske kvinner tenke seg kosmetiske inngrep.

Plastisk kirurgi

Omtrent en av to kvinner i landets to nordligste fylker kan tenke seg å endre på utseendet ved hjelp av plastisk kirurgi, viser undersøkelsen (illustrasjonsbilde)

Foto: Alix Minde, www.colourbox.com / 6PA/MAXPPP

Det slår dr.philos Iiná Márjá Jávo ved Universitetet i Tromsø fast i sin doktorgradsavhandling, som omhandler hvorvidt nordnorske kvinner ønsker seg plastisk kirurgi.

Hele 49 prosent av kvinnene som deltok i hennes undersøkelse kunne tenke seg plastisk kirurgi.

Dette er en økning på 26 prosent fra 2003, da en liknende undersøkelse ble foretatt.

Plastisk operasjon foregår

Forskeren ved Universitetet i Tromsø sier hun er overrasket over resultatene.

Foto: NRK

– Jeg var overrasket over at andelen som kunne tenke seg plastisk kirurgi var så høy. Det hadde jeg ikke forventet. Jeg hadde vel forestilt meg at nordnorske kvinner skulle være mindre opptatt av slikt, sier doktorand Jávo til NRK.

Overvektige ønsker fettsuging

Doktorgradsavhandlingen er basert på en folkeundersøkelse av nordnorske kvinner i alderen 18-35 år. 3500 skjemaer ble sendt ut til kvinner med ulik etnisk bakgrunn i Finnmark og Troms. Undersøkelsen er anonymisert.

På topp-fem listen over hva nordnorske kvinner kunne tenke seg finnes brystforstørring, fettsuging, øyelokkskirurgi, mageplastikk og brystreduksjon, med fettsuging som den operasjonen som troner øverst på lista.

– De som ønsker seg fettsuging har i følge undersøkelsen høyere BMI enn det som er anbefalt, sier Jávo.

Samtidig viser offentlige tall fra Folkehelseinstituttet at den norske gjennomsnittskvinnensvekta økte med 5,8 kg fra 1985 til 2000 (ekstern kopling). Andelen overvektige i landet øker også (ekstern kopling).

Jávo kan ikke svare på hvorfor kvinnene ønsker seg plastisk kirurgi, men hun kan se sammenhenger ut i fra svarene kvinnene gir i undersøkelsen.

Lav utdanning, og dårlig kroppsbilde er gjengangere hos kvinner som ønsker plastisk kirurgi, sier Jávo.

Kvinner med spiseproblemer frarådes inngrep

Det er også ulike faktorer som indiserer en interesse i de forskjellige inngrepene. For eksempel viser det seg at kvinner som er fraskilt oftere ønsker seg fettsuging.

Video Plastisk kirurgi

NETT-TV: Iiná Márjá Jávo på Ođđasat om fedme og kirurgi (samisk tale uten tekst).

Det samme gjelder kvinner med spiseproblemer. Andelen er nesten tre ganger så høy i forhold til kvinner uten spiseproblemer.

Urovekkende, mener Jávo.

– Kvinner med spiseproblemer bør absolutt ikke ta fettsuging. Det er en dårlig løsning, fordi problemet ikke er knyttet til selve fettet, men til andre underliggende følelser. Dermed er psykologisk hjelp et mye bedre alternativ.

Hun får støtte fra plastikk kirurg Odd Petter Elvenes ved Tromsø Private Sykehus.

– Å være frisk og rask er en forutsetning for kosmetiske inngrep. Finner vi noe som tilsier at pasienten sliter med spiseproblemer er det uaktuelt å gjøre inngrep.

Syv prosent av norske kvinner og tre prosent av norske menn har korrigert utseendet, viste Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelse (ekstern kopling) i 2008.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK