Hopp til innhold

Tana med to til EM

Tanaværingene Eskil Berg og Lemet-Áilu Varsi er to av ni norske kjørere som skal representere Norge under EM i scootercross.

Snøscootercross

Årets EM i scootercross arrangeres i Alfta i Sverige 25.-26. februar

Foto: FOTO: NMK TANA

– Jeg er overrasket og glad, sier Lemet-Áilu Varsi fra Sirbmá.

Det var forleden dag at Norges motorsportforbund offentliggjorde hvilke norske kjørere som sendes til Sverige for å delta i årets europamesterskap.

Totalt ni nordmenn har fått reisepass til løpet som arrangeres i svenske Alfta 25.- 26. februar. Lemet-Áilu Varsi er eneste same i det norske landslaget.

– Egentlig har jeg ikke så store forventninger. Men nå føler jeg at "SISU-styrken" er tilstede. Målet er å gjøre det bedre enn i fjor, smiler Varsi.

– Fjorårets mesterskap ble amputert på grunn av sykdom. Men i år har jeg heldigvis holdt meg frisk, og har derfor også bedre styrke- og kondisjonstrening enn i fjor.

Lite kjøring

Men kulde og lite snø har ført til lite trening på skuter. Likevel har Lemet-Áilu Varsi gjort det bra i de to løpene han har deltatt i år. I Varangercrossen og Nyttårscrossen ble det henholdsvis sølv og bronse.

– Nå føler jeg at jeg har både teknikk, styrke og kondisjon til å fullføre løpene bedre enn i fjor, smiler Lemet-Áilu Varsi lurt.

– Dette er stort for oss

Morten Blien

Leder i TANA MK, Morten Blien.

Foto: FOTO: Nils Henrik Måsø / NRK

Leder i Tana MK, Morten Blien, er stolt over at Tana har to løpere med i landslaget.

– Det er stort for oss at vi er med i topplaget, svarer Blien.

På grunn av at Eskil Berg fikk bronsemedalje i fjor, så er han automatisk kvalifisert til årets mesterskap.

– Eskil og Lemet-Áilu konkurrerer mot tøffe gutter. Men likevel tror jeg at medaljeplass kan være oppnåelig også i år, sier Blien med et lurt blikk.

Tanagutten Lemet-Áilu Varsi har tidligere kjørt for Tana MK. Men siden han nå går på videregående skole i Karasjok, har han tatt overgang til Karasjok MK for noen måneder siden.

Her er årets deltakere

Lemet-Áilu Varsi, Karasjok MK
Eskil Berg, Tana MK
Espen Kjellmann, Alta SFF
Daniel Kaasen, Nordreisa MK
Ståle Eggen, Tydal MK
Jonas Østbyhaug, Tydal MK
Roar Vinsnesbakk, Singsås MK
Robert Lunden, Tydal MK
Steffen Øyamo Ekran, NMK Oppdal

Alle de nevnte kjørerne skal konkurrere i pro stock-klassen, den nest største klassen.

Nordisk mesterskap

I tillegg til EM skal også Nordisk mesterskap i scootercross arrangeres samme helg samme sted. Her stiller fem norske utøvere til start i klasse pro stock. Disse fem er:

Kim Valter Johansen, Hattfjelldal SSF
Chris Daniel Elde, Alta SSF
Marius G. Nord, Alta SFF
John Michael Triumf Vang, Nordreisa MK
Elias Ishoel, NMK Oppdal

Samejente med i landslaget

Motorsportforbundet har også funnet plass til fem norske kvinnelige kjørere som skal kjempe om heder og ære i Nordisk mesterskap. Også her har Tana med en løper, nemlig Helen Tapio Berg. Også samejenta fra Vadsø, Malene Trosten Andersen er med i den norske troppen.

Følgende deltar:
Helene Tapio Berg, Tana MK
Malene Trosten Andersen, NMK Vadsø
Ingrid Boldermo, Hemnes MSK
Marte Lunden, Tydal MK
Victoria Kirkhus, Singsås MK

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK