Hopp til innhold

– Reindriftens stemme strykes bort

– Reindriftsnæringens mulighet til å påvirke i saker som kan ha store konsekvenser for næringen, blir strøket bort med forslaget om å avvikle områdestyrene, mener områdestyret i Nord-Trøndelag.

Rein på beite

Rein på beite. Illustrasjonsfoto.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

«Det ser ut at departementet ønsker å ofre den samiske urbefolkning sin medbestemmelse i forvaltningen av deres egen kulturbærende næring, for å sikre en mer effektiv forvaltning. Dette kan ikke aksepteres.»

– Store konsekvenser

Inger Marit Eira-Åhren

Leder i områdestyret i Nord-Trøndelag Inger Marit Eira-Åhrén.

Foto: privat

Det skriver områdestyret for reindriften i Nord-Trøndelag i sin høringsuttalelse til landbruks- og matdepartementets forslag om å avvikle ordningen med områdestyrer og å overføre områdestyrets oppgaver til fylkesmannsembetene. Høringsfristen var 15. januar og departementet har fått 60 høringsuttalelser.

– Konsekvensen blir at reindriftsnæringen får sin stemme bort fra all forvaltning som berører næringen. Næringens mulighet til å påvirke inngrep og andre type saker som kan ha store konsekvenser for næringen, blir strøket bort, sier leder i områdestyret i Nord-Trøndelag Inger Marit Eira-Åhrén.

Også fylkesmannen i Finnmark tror at reindriften som sektor nok på sin side vil kunne oppleve å få svekket gjennomslagskraft for sine interesser gjennom denne inklusjonen. Det skriver fylkesmannen i sin høringsuttalelse.

Fylkesmannen i Finnmark Gunnar Kjønnøy vil ikke kommentere høringsuttalelsen sin.

Vil endre reindriftsforvaltningen

I april i fjor kom regjeringen med et forslag om forandringer av reindriftsforvaltningen i landet. Forslaget innebærer en avvikling av ordningen med områdestyrer og overføring av områdestyrets oppgaver til fylkesmannsembetene.

Overføringen av områdestyrets myndighet til fylkesmennene forutsettes å skje parallelt med en administrativ overføring av de lokale forvaltningskontorene til fylkesmannen i de fem nordligste fylkene. Fylkesmannen vil dermed bli den statlige regionale fagmyndigheten i offentlig forvaltning av reindrift.

Det sentrale nivået med Reindriftsstyret og Reindriftsforvaltningen i Alta forutsettes opprettholdt som før, men slik at Reindriftsforvaltningen skifter navn til Statens reindriftsforvaltning. Landbruks- og matdepartementet vil fortsatt ha det overordnede faglige ansvaret for den offentlige forvaltningen av reindriften.

Savner konsekvensutredning

Det som etter områdestyret i Nord-Trøndelags vurdering er den største svakheten ved høringsdokumentet, er det totale fravær av vurderinger av de konsekvenser lovforslaget vil kunne få for reindriften som kulturbærer for den samiske urbefolkningen generelt, og den sørsamiske minoritet spesielt.

«Reindriften står i en særstilling, og har etter Ilokonvensjon 169 krav på spesiell beskyttelse av det norske samfunnet, og bør også ha en medbestemmelse i de statlige forvaltningsprosessene som angår sin egen næring. Dette sikres igjennom dagens forvaltningsmodell med områdestyrene som kollegiale organer.»

– Må legge bort forslaget

Områdestyret er av den oppfatning at reindriftens innsigelsesrett i arealsaker, må håndteres med den nødvendige avveining mellom næringens interesser og generelle samfunnsinteresser. Den oppgaven løses etter deres vurdering best av et kollegialt organ med en sammensetning slik områdestyrene har i dag.

Områdestyret for reindriften i Nord-Trøndelag anbefaler departementet å legge bort dette forslaget, skriver de i høringsuttalelsen.

«Områdestyret for reindriften i Nord-Trøndelag vil derfor på det sterkeste anbefale departementet å legge bort dette lovforslaget, og enten videreføre forvaltningen slik den er i dag, eller samordne den med fylkesmannsembetet i kombinasjon med en videreføring av områdestyrene som beslutningsorgan med samme ansvarsområde som i dag.»

Landbruks- og matdepartementet vil ikke kommentere saken fordi de trenger bedre tid til å gjennomgå høringsuttalelsene.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK