Hopp til innhold

Samiske språk trues av fraflytting

De samiske språkene i Finland trues av at samene flytter sørover.

Finsk og samisk flagg

Det er vanskelig for samiske barn i hovedstadsregionen å få samiskopplæring.

Foto: Montasje: Dan Robert Larsen / NRK

Mer enn halvparten av de samiske barna i Finland bor nå utenfor den samiske regionen i Finland.

De bor i områder der samiskopplæring er vanskelig tilgjengelig.

– Truet utenfor den samiske regionen

Bevaring av de samiske språkene var en hard kamp fram til 1960-tallet. Etter krigen ble språket truet av assimileringspolitikk, men nå er urbaniseringen en større trussel.

Irja Seurujärvi-Kari

Irja Seurujärvi-Kari er bekymret for de samiske språkenes framtid.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Fra begynnelsen av forrige århundre var det tydelig at flere og flere samer flyttet til byene, opplyser Irja Seurujärvi-Kari, som underviser i samisk språk og kultur ved Universitetet i Helsingfors.

Fire kommuner lengst i nord tilhører den samiske regionen i Finland. I denne regionen har samisk språk og kultur en lovbeskyttelse.

– Den samiske språkloven i Finland beskytter bare de samiske språkene i den samiske regionen, opplyser Seurujärvi-Kari.

Regjeringen i Finland satte for et år siden fokus på situasjonen, og satte da i gang et program for revitalisering av samiske språk. En arbeidsgruppe ble da nedsatt og det forventes at rapporten kommer i begynnelsen av dette året. Arbeidsgruppen skal foreslå tiltak for å bedre språksituasjonen til samene og å opprette et samisk senter i Helsinfors-området.

– Hvis det ikke blir noe støtte for språkopplæring utenfor hjemmet, så vil ikke språket føres videre i de neste generasjonene. Hvis den neste generasjonen ikke snakker språket, så vil språket dø ut, fastslår Seurujärvi-Kari.

– Fem elever lærer østsamisk

Seurujärvi-Kari tror at det haster med å prøve å redde det samiske språket i Finland. Hun sier at foreldre allerede er klare over problemet og at de gjerne vil være med på å videreføre språkkunnskapene til neste generasjon.

Samisk er ikke et naturlig språk å kommunisere på i urbane omgivelser, og derfor er det en stor fare for at språket ikke føres videre til neste generasjon.

De truede språkene enaresamisk og østsamisk er allerede nede i kun noen få hundre språkbrukere. Det er kun fem elever som lærer østsamisk i grunnskolen i hele Finland.

Lørdag ble en historisk for samene i Finland: Da tok forsvarte Irja Seurujärvi-Kari sin doktorgrad i samisk ved Universitetet i Helsingfors.

Få samisklærere

Linda Länsman er en av de få samisklærerne i hovedstadsregionen. Hun flyttet sørover for ti år siden. Hun jobber nå i en skole i bydelen Kulosaari i Helsingfors.

En av hennes oppdrag er blant annet å lære samisk til 6-åringen Joika Partti.

Joika er heldig fordi opplæring i samisk språk er ikke lett å få for samiske barn i denne regionen, selv om det estimeres at det bor flerehundre samiske barn her.

– Hvis en av foreldrene snakker finsk, så snakkes det finsk hjemme og derfor lærer ikke barna samisk, forklarer Linda Länsman til Yle .

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK