Hopp til innhold

Sametingspresidentens nyttårstale

Her er hele nyttårstalen til sametingspresident Egil Olli.

Egil Olli
Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Godtfolk

Et år er omme, og nyttårsdagen gir en anledning til å stoppe litt opp og minnes året som har gått - tenke på det som har vært, og det vi ønsker det nye året skal bringe.

Året vi har lagt bak oss har festet seg i våre minner på mange måter. De forferdelige terrorhendelsene i Oslo og på Utøya skremte oss alle. Vårt samfunnsgrunnlag, vårt demokrati og det fineste som finnes; våre uskyldige barn og unge som bryr seg om samfunnet, ble på verst tenkelige måte angrepet.

Mine tanker går nå til alle de som har hatt en sorgtung høytid og som savner sine nærmeste.

Terroristen angrep vårt flerkulturelle samfunn, det samfunnet som også omfavner samene.

Imidlertid belyste disse grusomme hendelsene også det vakre i mennesket. I en bunnløs sorg vokste det fram medmenneskelighet og kjærlighet, og vi så tusenvis av mennesker vise omsorg og varme for hverandre. Dette ga oss trøst og varmet våre hjerter i en tung tid. Slik ungdommen selv sa det; vi kan ikke gi opp.

Jeg vil hedre våre dyktige språkmedarbeidere og kulturutøvere, som året rundt fremmer det samiske språket, den samiske kulturen og det flerkulturelle. Jeg ønsker dere fortsatt kraft og mot til videre arbeid.

Det vi også husker er debattene som har pågått om forvaltningsområdet for samisk språk. Vi er glade for at så mange viser interesse for det samiske språks framtid, det er både bra og nødvendig at vi offentlig debatterer om hvordan vi skal ta vare på og utvikle språket på best mulig måte. Men det er beklagelig at den grove og stygge debatten mot samisk språk ble til belastning for oss samer. Det kan vi ikke godta. Her som i andre diskusjoner så forventer vi å bli behandlet på en rettferdig og redelig måte.

Mange kommuner har gjennom politiske prioriteringer vedtatt å legge ned skoler i sentrale samiske områder. Dette kan ikke vi på Sametinget akseptere. Nedleggelsene går hardt utover samiske barn og unge, da mange må flytte til steder der språket og kulturen ikke står så sterkt. Ansvaret for skolene ligger hos kommunene. Samtidig er det viktig å huske på statens ansvar. Sentrale myndigheter må sikre at kommunene oppfyller sine forpliktelser i forhold til samisk språk og kultur.

Når regjeringen nå legger frem forslag om ny lov som skal sikre kystsamfunnenes rettigheter, så forventer jeg at den skal sikre fiskerne et utkomme, som igjen skal sikre bosetningen i kyst- og fjordstrøk.

Reindriften er også en næring som Sametinget vil fortsette å jobbe med fremover. Vi har sett, og ser stadig, at det er store utfordringer i statens reindriftsforvaltning. Derfor ser vi behov for at Sametinget blir tillagt en mer sentral rolle i utformingen av en helhetlig reinsdriftspolitikk i Norge.

En god politikkutforming krever godt samarbeid og god kommunikasjon. Det samiske folket bor i fire land, Norge, Sverige, Finland og Russland. I den forbindelse vil jeg informere at det nå er Sametinget i Norge som har lederskapet i Samisk Parlamentarisk Råd, som er et nordisk samarbeidsorgan for sametingene. Gjennom dette har vi ansvar for og mulighet til å jobbe for å bevare vår felles historie og styrke vår felles framtid.

I året som har gått har Sametinget i samarbeid med sametingene i Sverige og Finland vedtatt å opprette et felles nordisk ressurssenter for samisk språk. Dette senteret skal samle tjenester og kompetanse, som igjen vil styrke og fremme nordisk samisk språksamarbeid. I tillegg har senteret som formål å styrke og fremme de forskjellige samiske språkene, slik at behovene, utfordringene og ressursene til hvert språk blir ivaretatt. Jeg har forventninger om at denne nyetableringen på en bedre måte vil dekke de behovene og svare på de utfordringer som samisk språkfaglig arbeid står overfor.

Det samiske folk har alltid levd i nordområdene. Sametinget har et stort ansvar for at samiske synspunkt blir tatt i betraktning når nordområdepolitikken skal formes. Det er selvsagt at Sametinget skal ha en sentral rolle i utformingen av Norges helhetlige nordområdepolitikk. Vi må være med i utformingen om hvordan våre områder blir brukt i framtiden.

Det ene året er ikke den andres navnebror, sier et samisk ordtak. Fjorårets hendelser vil ikke gjenta seg, og vi må kunne glede oss og se framover. I denne sammenheng vil jeg opplyse at Sametinget på nyåret vil opprette et eldreråd, et råd som skal gi gode innspill til sametingsrådet.

Med disse ord ønsker jeg dere alle et godt nytt år!

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK