Hopp til innhold

– Nå skal vi feire!

Isak Alexander (3 år) og andre samiske barn som bor utenfor Oslo kommune er likevel velkomne til Samisk barnehage. Oslo kommune har endret vedtaket om at bare barn fra Oslo kan få plass i den samiske barnehagen.

Lilly Varsi med sønnen Isak.
Foto: Mette Ballovara / NRK

Endringen betyr også at den samiske barnehagen i Oslo dermed slipper å fylles opp med norske barn, når de har noen ledige plasser.

– Dette er en gledens dag for samiske foreldre og barn, sier Lilly Varsi.

Hun bor i Skedsmo kommune og hennes sønn stod i fare for å bli avvist fra den samiske barnehagen.

LES OGSÅ: Vil kun ha samiske barn

Styrker det samiske språket

Etter et møte mellom Sametinget og Oslo kommune fredag ble det klart at kommunen åpner opp for at også samiske barn som bor i nabokommunene kan få plass ved Samisk barnehage i Oslo.

På grunn av mangel på barnehageplasser hadde kommunen tidligere i år signalisert at samiske barn bosatt utenfor Oslo kommune ikke lenger kunne få plass ved barnehagen. Foreldre og ansatte ved barnehagen er svært lettet over at kommunen endrer syn i denne saken:

– Dette er en jubeldag for alle som er tilknyttet Samisk barnehage i Oslo, sier daglig leder ved barnehagen, Mare Helander. – Nå blir det mulig for oss å oppnå målsettingen med å ivareta barnas språk og kultur, sier hun.

I perioder har barnehagen måttet ta imot barn med ikke-samisk bakgrunn, da har det dominerende språket ved barnehagen blitt norsk. Helander mener at dagens vedtak er en stor seier for samiske barn og foreldre som er bosatt i Oslo og omegn.

– En stor lettelse

Lilly Varsi, som er bosatt i Skedsmo kommune, finner nesten ikke ord for å forklare hva dette betyr for henne og hennes sønn, Isak Alexander. Det har vært mange våkenetter og en stor påkjenning å vente på avklaring om hvor vidt sønnen kunne få fortsette i den samiske barnehagen eller ikke, forteller hun:

– Jeg er så utrolig glad og lettet over at denne saken endelig er løst, sier Varsi. – Nå kan jeg omsider glede meg over at ferien begynner snart, samtidig som vi vet at Isak Alexander får komme tilbake til sine lekekamerater på Samisk barnehage til høsten, sier Varsi.

Det er en stor utfordring å være samisk forelder så langt vekke fra de samiske kjerneområdene, men Varsi har tro på at hennes sønn nå kan bevare sitt morsmål selv om de bor på Østlandet.

Engasjement ga resultat

Laila Johnsen.
Foto: Mette Ballovara / NRK

Samiske foreldre i Oslo og omegn har i flere måneder jobbet hardt for å få ansvarlige både på Sametinget og i Oslo kommune til å løse denne saken. Medlem i foreldreressursgruppen ved Samisk barnehage, Laila Johnsen, mener at de nå har fått et godt bevis på at et sterkt engasjement nytter:

– Det er mange som har bidratt til at det ble positiv utgang i denne saken, og dette vil også styrke det samiske foreldrenettverket ytterligere, sier Johnsen.

Hun er svært glad for at Oslo kommune har forstått hvor viktig det er også for samiske barn i nabokommunene å få benytte seg av tilbudet ved Samisk barnehage.

Bedre PR om Cizas

Oslo kommune pressiserer at det fortsatt vil være slik at samiske barn bosatt i Oslo prioriteres, dersom det er venteliste til den samiske barnehagen. Samisk barnehage Cizas har 30 plasser og til høsten er alle plassene fyllt opp med samiske barn.

Byrådssekretær for kultur- og utdanning, Magnus Halle, forklarer at de har valgt å åpne barnehagen opp for samiske barn bosatt utenfor Oslo, fordi det vil styrke det samiske språket:

– Vi har lyttet til argumentene fra de samiske foreldrene og vil prioritere å bevare språket til de samiske barna, sier Halle. – Når opptaksområdet utvides til å omfatte samiske barn bosatt utenfor Oslo, forutsetter det at Sametinget og det samiske miljøet reklamerer for dette tilbudet, sier Halle.

Han regner med at det nå vil være lettere å fylle opp alle plassene ved Samisk barnehage med samiske barn.

Sametinget kontakter Skedsmo

Jørn Are Gaski, Sametingsrådsmedlem
Foto: Mette Ballovara / NRK

Selv om Oslo kommune nå åpner opp for å utvide opptaksområdet for Samisk barnehage til også å gjelde samiske barn i nabokommunene, forutsetter det at de kommunene betaler for barnehageplassene. Sametinget vil bidra til at denne ordningen fungerer:

– I første omgang gjelder dette Skedsmo kommune og Sametingsrådet vil kontakte kommunen for å få på plass samarbeidet med Oslo kommune, sier Sametingsrådsmedlem Jørn Are Gaski.

Han er svært fornøyd med at Oslo kommune endrer sitt standpunkt i denne saken, og tar ansvar for at samiske barn får mulighet til å utvikle sitt språk og kultur. Dette betyr at det ikke blir et språkskifte fra samisk til norsk i den samiske barnehagen, legger han til.

Korte nyheter

  • – Gássjelisvuohta la ahte dá stuorra teknologijjavidnudagá e rabá sijá prográmmajt

    Sáme giellateknologijja rahtjá teknologijjavidnudagáj vuosstij

    Giellaguoradalle ja giellabargge mielas digitála åvddånahttem vaddá sihke máhttelisvuodajt ja hásstalusájt álggoálmmukgielajda.

    Divvun la sáme duollatjállemdárkástusáv ja boallobievdev dahkam, valla stuorra teknologijjavidnudagá e prográmmajt rabá sáme giellateknologijjaj.

    – Gássjelisvuohta la ahte dá stuorra teknologijjavidnudagá e rabá sijá software-prográmmajt ja masjijnajt sámegiellaj. Nav ahte mij dahkap sáme giellateknologijjav, valla mij ep oattjo dav prográmmajda majt ulmutja adni bæjválattjat, javllá gielladutke Inga Lill Sigga Mikkelsen, gut barggá Divvunin sáme giellateknologijjajn.

    Mikkelsena mielas viertti máhttet gielav adnet jus giella galggá bissot.

    – Dat dahká má ahte mij gudi lip sámegielaga, mij ep besa adnet iehtjama gielajt gå mij adnep digitála ræjdojt. Ja dat la huj alvos ássje, gå jus mijá giela galggi liehket bisso ja giela boahtteájgen, de vierttip mij máhttet adnet dajt juohkka ájnna oasen iellemis.

    Álggoálmmukgiellabargge Canadan ja New Zealandan aj hásstalusáj vásedi sijá álggoálmmukgielaj hárráj, ja giela e gávnnu duola dagu boallobievdijn.

    – Vuojnáv moadda hásstalusájt. Álggoálmmukgiela e vargga internehtan gávnnu, javllá Aiyana Twigg, guhti l gielladutke Canadan.

    Divvun la tjadádam tjåhkanimijt Googleijn ja Microsoftajn.

    – Tjåhkanime li læhkám hávsske ja buorre. Gássjelisvuohta la gå tjåhkanime maŋŋela ij mige sjatta, javllá Divvun-juohkusa jådediddje Sjur Nørstebø Moshagen.

    Google ja Microsoft vásstedi NRK:aj e-påsta baktu.

    – Midjij la ájnas gájka máhtti ietjasa gielav nehtan låhkåt ja tjállet, aj sámegiellaj. Mijá ájggomus la avta biejve doarjjot gájka gielajt ålles væráldin. Dát la barggo mij la jådån, ja dálla gávnnuji badjelasj 100 giela, tjállá Google guládallamdirekterra Sondre Renander.

    – Prográmma ma åvddåla dagáduvvin datåvråjda e desti dåjma, ja applikasjåvnnååvddånahtte hæhttuji aj ietjasa applikasjåvnåjt sirddet balvvaj (nehtaj), tjállá Microsoft guládallamdirekterra Pekka Isosomppi.

    Divvun vásstet návti li dahkam. Valla balvvaversjåvnnå ij la sæmmi buorre dagu dárogiellaj ja ieŋŋilsgiellaj.

  • Samisk språkteknologi møter utfordringer med teknologigigantene

    Språkforskere og -arbeidere mener at den digitale utviklingen både gir muligheter og utfordringer for urfolksspråk.

    Divvun har laget samisk stavekontroll og tastatur, men de store teknologifirmaene åpner ikke opp helt for samisk språkteknologi.

    – Problematikken er at de store teknologiselskapene ikke åpner sine software-programmer og maskiner for samiske språk. Vi lager samisk språkteknologi, men får ikke det implementert i programmer som folk bruker til daglig, sier overingeniør i UiT Inga Lill Sigga Mikkelsen, som jobber med samisk språkteknologi i Divvun.

    Mikkelsen mener at man må kunne bruke språket om det skal være levende.

    – Det gjør at vi samiskspråklige ikke får bruke språket vårt når vi bruker digitale verktøy. Dette er en veldig alvorlig sak, for hvis våre språk skal ha en fremtid så må vi kunne bruke språket i alle aspekter av livet vårt.

    Urfolksspråkarbeidere fra Canada og New Zealand møter også utfordringer for deres urfolksspråk.

    – Jeg ser mange utfordringer. For det første, så er urfolksspråk nesten ikke representert på nett. Dette inkluderer blant annet sosiale medier og tastaturer. Veldig mange urfolksspråk har ikke tastaturer, og mangler derfor representasjon, sier Aiyana Twigg, som er språkforsker i Canada.

    Divvun har hatt møter med Google og Microsoft.

    – Møtene i seg selv har vært trivelige og positive. Problemet har vært at etter møtene skjer det ikke noe mer, sier leder for Divvun-gruppen Sjur Nørstebø Moshagen.

    Google og Microsoft svarer NRK per epost.

    – For oss er det viktig at alle kan lese og skrive sitt språk på nett, inkludert samisk. Vi har en ambisjon om å en dag kunne støtte alle verdens språk. Dette er et stadig pågående arbeid, og vi har nå over 100 språk tilgjengelig, skriver kommunikasjonsdirektør i Google Sondre Renander.

    – Programvarer som tidligere ble laget for
    datamaskiner, vil ikke lenger fungere,og applikasjonsutviklere må også flytte applikasjonene sine til skyen, skriver kommunikasjonsdirektør i Microsoft Pekka Isosomppi.

    Divvun svarer at de har gjort dette. Men at skyversjonen ikke er like bra som på for eksempel norsk og engelsk.

  • Stuorradikki digaštallamis: – Dárbbašuvvojit lasi sámegielat bargit veahkkeásahusain

    Stuorradiggi dohkkehii ikte buoridanplána dasa movt eastadit ja dustet mánáid illastemiid ja veahkaválddálašvuođa bearrašiin.

    Stuorradikki digaštallamis maid deattuhuvvui ahte veahkkeásahusain, gos dábálaččat gártet dustet dákkár áššiid, dárbbašuvvojit lasi bargit geat máhttet sámegiela.

    Olgešbellodaga Anne Kristine Linnestad muittuhii ahte váilot sámegielat politiijat ja sámegielat heahteveahkkebargit ieš guđet ge dearvvašvuođasurggiin.

    – Easkka dalle ožžot sámit ge dohkálaš bálvalusa namuhuvvon veahkkebargiin, go dat máhttet sámegiela ja dovdet sámi kultuvrra, logai Linnestad ievttá digaštallamis.

    Su bellodatustit, Erlend Svardal Bøe, ges deattuhii ahte ráđđehus berre hoahpuhit mánáidviesuid ásahemiid davvin.

    Dál gártet ain olu mánát, geat dárbbašit veahki maŋŋá go lea vásihan veahkaválddálašvuođa ja illastemiid, guhkes gaskkaid johtit lagamus mánáidvissui, nu gohčoduvvon barnehus dárogillii, muittuhii son.

    Stuorradikkis lei muđuid stuorra ovttaoaivilvuohta go meannudedje plána.

    Stuorradiggi mearridii maid ovttajienalaččat ahte ráđđehus galgá ásahit mánáide ge seammalágan beaivvát ala (akutt) dustehusa, mii rávisolbmuide fállojuvvo go sii leat vásihan veagalváldima.

    Stortinget
    Foto: Tore Ellingseter / NRK