Hopp til innhold

Tenker på sørsamene, ikke rovdyrene

Stortingsrepresentant Arild Stokkan-Grande (Ap) vil ha færre rovdyr i Nord-Trøndelag, og tenker på sørsamenes levekår.

Stortingspolitiker Arild Stokkan-Grande (AP).
Foto: Roald, Berit / Scanpix

Til Trønder Avisa sier Arild Stokkan-Grande at man i de sørsamiske områdene bør ha færre rovdyr, om man skal berge den sørsamiske kulturen.

– Må prioritere

Arild Stokkan-Grande sier rett ut at myndighetene nå må ta et valg i Nord-Trøndelag, rovdyrpresset tar knekken på grunnlaget for den sørsamiske kulturen og levemåten.

– Vi må vise at at å bevare den sørsamiske kulturen settes høyere enn å bevare rovdyrene i området, sier Arild Stokkan-Grande til Trønder Avisa.

Også NRL er skuffet over rovdyrforliket (ekstern side).

– Det er ikke snakk om store endringer, og det er sagt lite om rovdyrene som reindrifta sliter mest med, sier Nils Henrik Sara som er leder i Norske Reindriftssamers Landsforbund (NRL).

Fordelt kvoten på bjørn

Miljøverndepartementet har fordelt kvoten for bjørn på de ulike landsdeler, og Midt-Norge, det vil i dette tilfelle si Nord-Trøndelag, er tildelt en kvote på 4 årlige ynglinger.

– Når vi nå har kommet fram til at det skal være 13 årlige ynglinger av bjørn på nasjonalt nivå, mot dagens 15, så er det etter min mening rimelig at Nord-Trøndelag får redusert sin kvote fra fire tiltre årlige ynglinger. Beitenæringen i vårt område har gjennom flere år vært hardt belastet, både sauenæringen og reindriften, sier Stokkan-Grande til Trønder Avisa.

Om det sørsamiske området heter det i forliket: «Det skal iverksettes nødvendige tiltak både innenfor rovdyrforvaltningen og reindriften med sikte på å sikre situasjonen for sørsamisk tamreindrift.»

Har tro på myndighetene

Leder for Nord-Trøndelag reinsamelag, Mattias Jåma, har tro på at myndighetene skal klare å ta vare også på den sørsamiske kulturen, selv om han har sett hvordan det har gått de siste årene.

– Vi må ha tro på at man skal kunne drive med reindrift i disse områdene, sier Mattias Jåma til NRK Sápmi.

Selv om Jåma nå ser at det meste i rovdyrforliket er en presisering av det forrige forliket, så tror han at man nå skal få bestanden ned til nivået som er fastsatt.

– Ser også at det skal bli enklere å ta ut skadedyr i fremtiden.

Korte nyheter

  • Vandring i samiske landskap med artisten Katarina Barruk

    Lulesamisk kirkeliv i Den norske kirke inviterer mandag 17. juni til vandring i Hamarøys samiske landskap.

    Vandringen går til helleren Lappkjerka ved Kaldvågen.

    Underveis i vandringen blir det rom for både stillhet og samtale, og ved bålplassen blir det servert gáhkko og kaffe, skriver Facebooksiden Julevsáme girkkoiellem om arrangementet.

    Det blir også musikk av den umesamiske artisten Katarina Barruk og musikeren Arnljot Nordvik.

    Arrangementet inngår i Bodø 2024s delprosjekt European Cabins of Culture, der de sammen med Den Norske Turistforening og Nordlandsruta presenterer turisthytter og turdestinasjoner i Nordland, som forvandles til bittesmå kulturhus der kunstnere og artister får skape et kulturelt program ute i Nordlandsnaturen.

    Lappkjerka i Hamarøy
    Foto: Johnny Andersen / NRK
  • Sametinget besøker pitesamisk område

    Tirsdag 6. og onsdag 7. mai skal Sametinget reise rundt i pitesamisk område i Nordland og ha dialogmøter med pitesamiske institusjoner for å høre mer om hvilke utfordringer de har.

    Sametingsråd Maja Kristine Jåma skal sammen med politisk rådgiver Nils Ante Eira besøke Dållågádden Villmarkscamp i Tollådalen i Beiarn, Adde Zetterquist Kunstgalleri og Nordland nasjonalparksenter på Storjord i Saltdal og bedriften til Margareth og Lennart Ranbergs fra Moen, og ha dialogmøter med Torill og Knut Sivertsen og styret i Salto Bihtesamiid Searvi/Salten Pitesamiske Forening.

    De skal også ha møter med pitesamisk senter Duoddara ráfe, Saltfjell reinprodukter, ordfører i Fauske Marlen Rendall Berg (Sp), foreningen Pitesamisk Museum, Duokta reinbeitedistrikt og Ballvatn reinbeitedistrikt.

    Pitesamiske bygninger ved Nordland nasjonalparksenter
    Foto: Sander Andersen / NRK
  • Dielddanuoris ođđa sátnejođiheaddji

    Vuosaárgga váljejuvvui sápmelaš Dielddanuori sátnejođiheaddjin njealjji mánnui, Dielddanuoris Mátta-Romssas, go sátne­jođiheaddjii ii sáhte doaibmat sátnejođiheaddjin go seammás lea fága­ovddas­vástideaddjiin el-fidnodagas.

    Dielddanuori sátne­jođiheaddji Robin Ridderseth lea miesse­mánu 6. beaivves gitta čakčamánu 4. beaivve rádjai sátne­jođiheaddji ámmáha virgelobis. Duogáš dása lea go El bearrái­geahčču ii dohkket ahte son ollesáigge bárggus sátne­jođiheaddji, seammás go son lea fága ovddas­vástideaddji elektrihkkár­fitnodagas.

    Ridderseth lohká iežaset dál ohcat earáid fága­ovddas­vástideaddji bargui, muhto lohká váttisin gávdnat olbmuid dákkár bargui.

    Gielddaid oktasašlihttu, KS lea maid geahčadeamen rihkku go El-bearráigeahčču mearrádus olbmoš­vuoigat­vuođaid go Ridderseth ii beasa doaibmat sátne­jođiheaddjiin.

    Máŋŋebárgga rájes doaibmá Odd-Are Hansen sátne­jođiheaddjin. Son ii loga politihkka rievdat, muhto son áigu atnit erenomážit sámi áššiid čálmmis.

    Robin Ridderseth, Odd-Are Hansen
    Foto: Mathis Eira / NRK