Stortinget i Norge vedtok denne uken hvilken lovbeskyttelse pasientene skal ha i framtiden.
Pasienter utenfor samisk forvaltningsområdet får et mindre bra tilbud, mener samisk fagkyndig i Helsedirektoratet.
Hvis kommuner utenfor det samiske forvaltningsområdet ikke har kompetanse, kan det gå utover samiske pasienters helse, hevder Ole Mattis Hetta.
– De får ikke riktig diagnose. De kan også få et dårligere helsetilbud, eller bli feilbehandlet.
Diskriminering
– Det er diskrimering. Politikerne bruker fine ord og gir lovnader om at det skal bli bedre. Men når det kommer til stykket, stemmer det ikke.
– Jeg har definert det som A- og B-pasienter. Det blir forskjell på de som har rett til å bli hørt, og de som har rett til forpliktet samisk behandling, sier Ellinor Marita Jåma (Sørsamiske røyster) i Sametingsrådet.
Utilfreds
Forskning viser at samiske pasienter ikke er like tilfreds med helse- og sosialtjenesten som befolkningen forøvrig. Mangelen på forståelse for samisk kultur og mulighet til bruke samisk i kontakt med helse og sosialtjenesten oppgis som årsak, mener Jåma.
Fokuserer på forvaltningsområdet
Stortinget har behandlet forslag til Lov om folkehelse og lov om kommunale helse- og omsorgstjenester, samt forslag til Nasjonal helse- og omsorgsplan.
I det samiske forvaltningsområdet er man forpliktet, ifølge den nye loven, å sørge for et eget pleietilbud til samiske pasienter. Men i andre områder, der det også bor samer, finnes ingen forpliktelser.
Alta kommune er en kommune med stor samisk befolkning og er ikke forpliktet til å tilrettelegge særskilt for samiske pasienter.