Hopp til innhold

Velkommen til Tromsø Romsa

Tromsø skal inn under samisk språkforvaltningsområde. Det bestemte kommunestyret onsdag kveld.

Fjellheisen

Nå skal du snart kunne ta denne fjellheisen i Romsa.

Foto: Aune Forlag/ Ole P. Rørvik/Aune Forlag

Det betyr blant annet at det også skal skiltes på samisk i Tromsø by. Spørsmålet har vakt sterke følelser blant befolkningen.

Og på samisk er Tromsø Romsa.

Romssa Tromsø

Etter stor debatt vedtok kommunestyret å søke om at Tromsø heretter skal hete Tromsø Romssa.

Innenfor forvaltingsområdet for samisk språk er samisk og norsk likestilte språk.

Sameby

– Tromsø er en mangfoldig by. Vi er en internasjonal by, og vi er også en urfolksby, sier ordfører Arild Hausberg (Ap).

Han mener det samiske er et vesentlig innslag i Nordens Paris.

– Vi har en samisk befolkning som er rimelig stor i Tromsø. Det er manntallsført over tusen personer, og det vil si at det kanskje er flere tusen personer som tilhører den samiske befolkningen.

Viktig

Dagens vedtak er viktig for framtida, mener han.

Arild Hausberg

Ordfører Arild Hausberg.

Foto: Thomas Sørensen

– Jeg synes det er riktig også sett i et historisk perspektiv at vi hjelper til å gjøre det samiske språket levende. Dør språket, dør også kulturen.

Språkregler

Forvaltningsområdet for samisk språk ble opprettet ved lov av 12. juni 1987; Sameloven.

Da ble Karasjok, Kautokeino, Nesseby, Porsanger og Tana i Indre-Finnmark, samt Kåford kommune i Troms omfattet av Samelovens språkregler.

Senere har Tysfjord, Snåsa og Lavangen kommuner sluttet seg til etter søknad.

Anstaltmakeri

Under behandlingen av saken onsdag viste Kristoffer Kanestrøm (Frp) til at bare 1,4 prosent av Tromsøs befolkning er medlem av Samemantallet og at samene som bor i Tromsø forstår norsk.

– Et anstaltmakeri, sa Gunnar Pedersen (Høyre). Han kalte forslaget urettferdig mot kvenene.

Debatten i forkant, som blant annet har resultert i Facebookampanjer og sinte leserinnlegg, har fått noe av det verste fram, mente Marie Mangel, som foreslo folkeavstemning som et demokratisk initiativ.

Et forslag om folkeavstemning falt.

Hva tar man?

– Det er ganske mange samer som ikke er registrert, sa Jonas Jørstad (Rødt), som pekte på at manntallet ikke inkluderer mindreårige, og at man blir hetset for å registrere seg i det frivillige manntallet.

– Hva er det man tar fra andre i denne saken? spurte han.

– Frykter man samiske alien som skal komme ridende ned Tromsdalen på gigantiske reinsdyr? undret partifelle Jens-Ingvald Olsen.

Skam

Jens Revold (SV) mente at det var betydelig flere samer i Tromsø enn det man har tall på.

– Kanskje noen tenker at det skulle være slik det er, sa Marie Myreng Nilsen (Krf).

– Forbinder du samisk arv med skam? spurte Sigurd Langseth (Rødt).

Nilsen mente det umulig kan være skammelig å ville at folk skal leve i fred med hverandre.

Det ble likevel som ventet flertall for Romssa.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK