Vil ha samisk alter i Nidarosdomen

– Det har lenge vært snakk om at vi kunne hatt et eller annet samisk i Nidarosdomen. Ved jevne mellomrom har det kommet opp at vi burde ha et alter i kirka, sier prest Bierna Bientie til NRK.

Synlig samisk

På en samling i Samisk menighet i sørsamisk område, hvor Bientie er prest, ble temaet drøftet av menighetens medlemmer. Et samisk alter står på ønskelisten hos religiøse samer i Midt-Norge.

Nidarosdomen ble oppført på det stedet hvor Olav den helliges lik ble gravd ned etter slaget på Stiklestad.

– Nidarosdomen er en sentral nasjonalhelligdom og har en symbolverdi, og nettopp derfor vil det være naturlig at vi hadde noe synlig samisk der, sier Bierna Bientie, som som sorterer under biskopen i Nidaros.

– Hvem skal initiere alteret?

– Kanskje skulle det være den samiske menigheten, sier presten i menigheten.

Kan være kontroversielt

Bientie tror andre kirkegjengere og offentligheten ville ha stilt seg positive til et forslag om et samisk alter i byggverket, som i alt vesentlighet sto ferdig ca. 1320.

– Alt nytt er skummelt for enkelte. Så er det jo det å finne en god løsning som vil gå inn i en helhet i Nidarosdomen. Jeg har ingen detaljert plan, og ingen penger.

De mest kjente glassmaleriene i kirka er utført av Gabriel Kielland (1908-1934). Dernest har den samiske kunstneren Oddmund Kristiansen fra Balsfjord i Troms blant annet utført glassmalerier i Mariakapellet, i nordre tverrskip, og i Olavskapellet, i søndre tverrskip (1950-1985).

Når lyset skinner gjennom disse vinduene, må man kjenne Kristiansens opphav for å forstå at maleriene er samisk.

Bortgjemt

– Har man tenkt at det samiske alteret kunne ha vært plassert i nærheten av Kristiansens glassmaleri?

– Nei, for det blir igjen så bortgjemt. Da vil vi ikke få dette at det er synlig. Det er særlig i Mariakapellet at hans arbeider finnes, og dette er ikke åpent og tilgjengelig for den vanlige besøkende.

Bientie kan heller tenke seg at et samisk alter i Nidarosdomen for eksempel plasseres i rommet mellom skipets søyler og sidemurene.

– Kanskje i et av sideskipene. Noe slikt, sier presten.

Utfording

– Hvordan skal alteret bli utformet slik at det vises at det er samisk?

– Ja, det ville blitt en utfordring. Vi har mange samiske kunstnere og formgivere som jeg vil tro kunne ha bidratt med noe spennende og fint.

Han mener biskopen i Nidaros har vært åpen for å få inn noe knyttet til samisk kultur i Nidarosdomen.

– Om ikke et alter, så har vi snakket om at et eller annet fra den samiske kulturkretsen bør kunne være synlig og i hvert fall være synlig når det er naturlig at det samiske tas fram.

I 2007 var Bientie nominert til å etterfølge Finn Wagle som biskop i Nidaros. Han trakk sitt kandidatur med den begrunnelse at han ville forbli i stillingen hvor han kunne praktisere på sørsamisk språk og bli hos sørsamene.

• Les også: Sørsameprest vil ikke bli ny biskop

Tør ikke si alter

Overfor NRK lover ikke biskop Tor Singsaas noe nytt alter. Han har ikke snakket med prest Bientie eller med menighetsrådet i den sørsamiske menigheten om temaet, men er likevel oppfatt av det samiske.

– Jeg er opptatt av at det sørsamiske skal få et uttrykk i Nidarosdomen. Om det blir i form av et eget alter, det tør jeg ikke å si, men det jeg har tatt initiativ til er faktisk å utfordre det sørsamiske miljøet til å gi noen kirketekstiler med sørsamiske kunstuttrykk til liturgisk bruk, sier Singsaas.

Etter biskopens mening er et nytt alter en omfattende prosess, og han vet heller ikke hvor man skulle fått inn et eventuelt alter.

– Et eget alter er en ganske stor problemstilling.

Det kan også bryte med kirkens tenkning, mener han.

– Vi tenker mye mer integrert, sier Singsaas.

Vil vekke til live det samiske

Likevel åpner han for det han kaller et «permanent uttrykk av kunstnerisk art».

Biskopen mener det vil være mer kreativt å gi hele domen tegn på det samiske.

Han ser for seg at den sørsamiske menigheten utlyser en konkurranse hvor samiske kunstnere kan melde seg på.

Biskop Singsaas viser til at hele det norske folk var et undertrykt folk i 1869, da den store restaureringen av kirka begynte, og at de fremste norske kunstnere da ble invitert til å utfolde seg.

Ikke nytt altermøbel

Samisk kunst har ofte blitt forbundet med bilder av reinsdyr og symboler fra førkristen tro, men biskopen håper å unngå strid rundt samisk utforming av Nidarosdomen.

– Det vil være mer snakk om er et liturgisk uttrykk knyttet opp til alteret, som knytter opp til det sørsamiske og samiske. Ikke at det blir et nytt altermøbel, sier biskop Tor Singsaas.

Bispedømmet flagger også med samisk flagg ved Nidarosdomen.