Hopp til innhold

Venter med tvangsutdrivelse

Reindriftsforvaltningen har etter befaring i Tamok-dalen vedtatt å utsette tvangsutdrivelsen av svensk rein.

Ante Bals

Reindriftsagronom Anders J. Bals.

Foto: NRK

– Min reindriftsfaglige vurdering er at det på nåværende tidspunkt ikke er forsvarlig å tvangsutdrive flokken over Tamokdalen, selv ikke på tradisjonelt vis, sier reindriftsagronom Anders J. Bals.

Reindriftsforvaltningen gjennomførte befaringen med helikopter sammen med Mattilsynet. Det ble observert nyfødte kalver i flokken og vannføringen i Tamokelva var høyere enn forventet.

– Det blir for mange usikkerhetsmomenter i hvordan en utdriving vil lykkes nå, derfor er det bedre å velge det sikre fremfor det usikre, og vente med effektueringen til hovedkalvingsperioden i flokken er over og vannføringen i Tamok-elva igjen er på ett normalt nivå, sier Bals.

– Reinen skal vekk!

Områdestyret har bestemt at de svenske reinflokkene , som befinner seg på Lenvikhalvøya, skal fjernes.

Vedtaket fra Områdestyret i Troms legger sterke føringer for gjennomføringen av tvangstiltaket, der blant annet dyrevelferdsmessige hensyn spesielt nevnes.

– En tvangsutdriving på nåværende tidspunkt krever både bruk av helikopter og sneskuter, og når kalvingen er kommet såpass godt i gang, og det sannsynligvis fødes kalver døgnet rundt, så risikerer man blant annet at simlene forlater de nyfødte kalvene. En slik konsekvens er ikke det som Reindriftsforvaltningen finner å være innenfor rimelighetens grenser for effektueringen av vedtaket, forklarer Bals.

Han understreker at områdestyrets vedtak like fullt vil stå ved lag.

– Det er viktig å understreke at denne beslutningen ikke endrer vedtaket som ble gjort av Områdestyret for Troms den 6. mai. Vedtaket vil bli effektuert så snart det er forsvarlig, legger han til.

Fra Reindriftsforvaltningens side ventes det at Mattilsynet støtter opp om de vurderingene som nå er gjort av reindriftsagronomen. Mattilsynets rapport forventes ferdigstilt litt senere i dag.


Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK