Hopp til innhold

Ga opp utbygging hos mapuchene

Det norske selskapet SN Power ga opp planene om å bygge ut fire kontroversielle vannkraftverk i Sør-Chile.

Mapuche protest mot kraftutbygging
Foto: Mette Ballovara / NRK

I en byttehandel med sin chilenske partner Centinela har SN Power fått Centinelas andel i vindkraftselskapet Norvind AS, mens Centinela har fått SN Powers andel i selskapet som eier rettighetene til vannkraftprosjektene.

– Nyheten viser hva kan gå galt når forarbeidet til norske aktører ikke er grundig nok, sier Andrew Preston, daglig leder i Foreningen for internasjonale vannstudier (FIVAS).

Prosjektene som ligger innenfor det tradisjonelle territoriet til Mapuche-indianere har vært gjenstand for motstand i flere år.

«De nye conquistadorene»

FIVAS-rapporten «De nye conquistadorene» fra 2007 viste hvordan SN Power i liten grad hadde tatt hensyn til den eksisterende konflikten mellom Mapuche-folket i Sør-Chile og den chilenske stat.

Selskapet ble beskyldt for å ha «valgt side» i konflikten fra det øyeblikk de begynte å forholde seg kun til den chilenske statens regelverk.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Mapuche - vannkraftutbygging

En av elvene som var planlagt utbygget.

Foto: Mette Ballovara / NRK

Blant kritikken av det norske selskapet var kjøp av vannrettigheter på territorium som urbefolkningen har hevd på, mangel av informasjon om utbyggingene, og fravær av deltagelse i beslutningsprosesser.

– Prosjektutviklingen viser hva norske aktører må ta hensyn til ved utvikling av vannkraftsektoren i fattige land, spesielt land med sårbare grupper slik som urfolk, sier Preston.

– Det trengs en mye grundigere kartlegging av situasjonen lokalt enn det som var tilfelle i Chile og god kunnskap om urfolksrettigheter er helt nødvendig, sier han.

Stillstand i tre prosjekter

På grunn av økende motstand til prosjektene og manglende tillit til selskapet har det i praksis vært stillestans i tre av prosjektene (Liquine, Pellaifa og Reyehueico) siden 2007, mens selskapet har jobbet videre med miljøkonsekvensanalyser for det største prosjektet Maqueo (400 MW).

I november i fjor kom det en pressemelding fra et nylig etablert samarbeidsorgan for lokalsamfunn som uttrykte motstand også mot dette prosjektet som et brudd på deres kollektive rettigheter.

Tre mapucher ved elvebredden

Tre mapucher står ved elvebredden.

Foto: Mette Ballovara / NRK

Nå har selskapet kastet inn håndkleet etter å ha brukt flere titalls millioner dollar på studier i forkant av utbyggingen.

– Mens fremtiden fortsatt er usikker for Mapuche-samfunnene, er det positivt at SN Power har tatt innover seg at de undervurderte kompleksiteten i den lokale situasjonen og har tatt konsekvensene av en økende motstand mot prosjektene og selskapets framgangsmåte. På denne måten kan man si at lokale stemmer har blitt hørt, sier Preston.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK