Hopp til innhold

Aboriginere kastes til gruveulvene

– Den australske regjeringen svikter aboriginerne, og har overlatt dem til seg selv i urettferdige forhandlinger med gruveselskaper og deres hær av advokater.

Rio Tinto gruve
Foto: RIO TINTO / Afp

Det sier professor Jon Altman ved Australian National University.

Altman har viet sin karriere til forskning på urfolkenes landrettigheter i Australias urfolkssamfunn, og fokusert på deres forhandlinger med gruveselskapene om kompensasjon.

– Trenger profesjonell bistand

Professoren sier at urfolkene i West Australia har et akutt behov for profesjonell veiledning og støtte i form av et uavhengig organ med kunnskaper eller til og med en statlig myndighet, som kan bistå dem i forhandlinger med store selskaper.

– Jeg tror at vi svikter aboriginerne. Hvordan kan multimilliard selskaper forhandle direkte med disse folkene? Her snakker vi om folk som generelt er fattige og marginaliserte og ofte oversett av staten, påpeker professor Altman overfor WA News .

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Australia, aboriginere

Mange australske aboriginere er fattige og marginalisert.

Foto: Kristen Gelineau / AP

Lederen for Yindjibarndi Aboriginal Corporation, Michael Woodley, har tidligere representert en gruppe på 800 aboriginere i forhandlingene med gruveselskapene.

Imidlertid har 200 av disse dannet en egen gruppe, Wirlu Murra Yindjibarndi Aboriginal Corporation. Denne utbrytergruppen er nå i ferd med å få i stand en avtale med et selskap, hvor det er foreslått en årlig erstatningsutbetaling på 10 millioner dollar. Herr Woodley presser nå på for å få enda mer ut av multimilliard dollar selskapet.

Professor Altman sier at denne saken viser mangelen på bistand som tilbys urfolkenes lokalsamfunn, der majoriteten av befolkningen ikke er utdannet til å se den sosio-økonomiske innvirkningen på deres samfunn.

– De trenger eksperthjelp og de skulle ikke være i en posisjon med direkte forhandlinger, mener professor Jon Altman.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK