Hopp til innhold

Ta på langstøvlene

Mange har vel hørt om "langfredags-floa". Den er jo årviss. Men enda større forskjell på flo og fjære forventes de kommende dagene.

Ferga kan få problemer å legge til ved fergekaia i Kjøpsvik i Tysfjord de kommende dagene ved flo sj
Foto: Sander Andersen / NRK

Årsaken til den ekstra store forskjellen på høy- og lavvann de kommende dagene er at månen er nærmest jorda 19. mars (perigeum) samtidig som det er fullmåne samme dag. Attpåtil er det vårjevndøgn to dager etter. Og slår vestaværet til med kraftig pålandsvind og lavt lufttrykk vil det bli ekstremt.


Stor måne og stor flo

Langs vår langstrakte kyst ventes derfor de kommende dagene ekstra stor forskjell på høy- og lavvann, og Nord-Norge kan vente seg denne store tidevannsforskjellen ett til to døgn etter perigeum/fullmåne. Årsaken til at storfloa ikke faller sammen med perigeum og fullmåne den 19. mars skyldes forsinkelsen av tidevannskraften langs den lange kysten vår.

Sammen med fullmåne lørdag er månen veldig nært jorda (perigeum). Avstanden er da "bare" 356 577 kilometer som er nær den minste avstand som kan forekomme de nærmeste årene. Rent fysisk vil også månen virke større enn vanlig på lørdag. Så bare det er jo verdt å få med seg (forutsetter jo klarvær).

–Dette er en forholdsvis sjelden begivenhet. Den store tidevannskraften vil føre til stor springflo med større forskjell på flo og fjære enn vanlig. På norskekysten fra Stavanger og nordover kommer største springflo vanligvis 1-2 døgn etter fullmåne, altså er det 20. og 21. mars det ventes høyest flo i Nord-Norge, sier statsmeteorolog Håvard Thorset ved Vervarslinga for Nord-Norge.


Rir han av

Thorset er litt usikker på hvor høy vannstanden egentlig blir. Ved lavtrykk og sterk pålandsvind ville floa blitt ekstrem, men det ser ut til at vi rir han av denne gangen.

– Normalen varierer jo mye, men i forhold til forrige flo i februar, kan de bli ihvertfall 20-30 centimenter over det, men det er ikke snakk om ekstremflo. De mest ekstreme tilfeller får vi når været hjelper til i tillegg med kraftig pålandsvind og lavt trykk. Prognosene er litt usikre for helga, men det ser ikke ut til at det blir noe spesielt lavt trykk. Men det kan bli sør-vest kuling langs kysten, så inne i Vestfjorden kan det hope seg litt opp og forsterke floa. Men det varierer veldig mye fra fjord til fjord.


Lufttrykk og vind påvirker vannstanden i havet og kan i ekstreme situasjoner føre til opptil 1,5-2 meter høyere vannstand (stormflo). Hvis det blir lavt lufttrykk og kraftig pålandsvind samtidig med perigeumspringflo, kan vannstanden bli uvanlig høy med mulige skader på båter, brygger og havneanlegg.

Her finner du beregnet vannstand time for time, og der er også værets innvirkning beregnet for de to førstkommende dagene.

Her finner du værmeldingen for de kommende dagene.

Her kan du lese mer om perigeum.

Ved fullmåne 11. november 2016 kommer ei ny stor perigeumsflo. Da vil avstanden mellom jorda og månen være 66 kilometer mindre enn den vi får på lørdag. Og når perigeum i 2016 kommer på høsten vil værfoholdene sannsynligvis bidra til ekstra stor flo.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK