Hopp til innhold

Reagerer på avisens samehets-håndtering

Innleggene på iTromsøs hjemmeside, er trakasserende mener jurist Susann Funderud Skogvang. Også Frps Per-Willy Amundsen synes debatten har blitt stygg.

Susann Funderud Skogvang

Susann Funderud Skogvang er en av svært få spesialister på samerett i Norge.

Foto: Universitetet i Tromsø

Det har gått hardt for seg på ulike debattforaer, etter at Tromsø har begynt å strekke seg mot innlemmelse i samisk språkforvaltningsområde.

På hjemmesiden til avisa iTromsø, ligger det flere hundre leserinnlegg rundt temaet. En god del av dem, skrevet i meget klare ordelag.

Reagerer på samehetsen

Stipendiat ved Juridiske fakultet på Universitetet i Tromsø, Susann Funderud Skogvang, reagerer når iTromsø`s redaktør lar samehetsen ligge usensurert på avisas hjemmeside.

Hun mener det er uheldig at leserne ikke trenger å signere med fullt navn:

– Så undrer jeg meg veldig over nivået i de innleggene på nettet. Og det at man velger å opptre anonymt, gjør nok også at man tar i bruk ord, utrykk, og fraser som man ellers ikke ville gjort, sier Skogvang til NRK

Raskt ute med å bruke ordet samehets

Sjefredaktør for iTromsø, Jørn-Christian Skoglund, mener det blir feil at en gruppe samer skal stoppe en offentlig debatt. Han mener at såpass bør man tåle, og ikke være for raske med å kalle alt for samehets:

– Det er jo en type argumentasjon som vi dessverre ser litt for ofte, der det kommer til diskusjoner rundt samiske spørsmål eller samisk språk. Man går i skyttergrava og tar i bruk ordet samehets, uten at det nødvendigvis er veldig fundert- eller veldig veloverveid, sier Skoglund til NRK.

Frp-Amundsen: - Beklager skittkastingen

Stortingsrepresentant Per-Willy Amundsen i Troms Fremskrittsparti beklager derimot sterkt vendingene nettdebattene har tatt.

– Det overrasker meg at debattklimaet ofte blir litt stygt. Jeg skulle ønske man tok dette på ærlig og skikkelig vis, sier Amundsen og avviser at partiet vi bidratt til samehets.

–Jeg føler at Fremskrittspartiet er veldig ryddig, og vi snakker om sak. Jeg føler at vi er nyansert og går ikke langt i denne skittkastingen, som jeg vil kalle det på godt nordnorsk.

Hør saken på samisk her:

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK