Hopp til innhold

Olli vil fire på kravene

Sametingspresidenten mener det ikke er viktigst hvillket språk som står øverst på skiltet.

Egil Olli

Egil Olli synes ikke navnerekkefølgen på skiltet er viktigst.

Foto: Elvi Rosita Norvang / NRK

Til våren skal Tromsø avgjøre om de skal innlemmes i det samiske språkforvaltningsområde.

I ishavsbyen raser debatten, og de siste dagene har temaet handlet om hvilket navn som eventuelt skal stø øverst på kommuneskiltet. Romssa, eller Tromsø.

– Det samiske skal stå øverst

Sekretæren for samisk stedsnavnstjeneste på sametinget, Marit Eira Gaino, sier at saken er klokkeklar rent juridisk:

– I stedsnavnsloven står det at i de samiske språkforvaltningsområdene, skal det samiske navnet stå øverst. Det norske kommer under det samiske, og et eventuelt kvensk navn kommer igjen under det norske.

(artikkelen fortsetter under bildet)

Romssa suohkan

Skal stedsnavnsloven følges, vil det framtidige kommuneskiltet se slik ut.

Foto: Simon Larsen / Nordlys

– Må være litt diplomatisk

Dette har fått mange Tromsø-politikere til å reagere:

– Vi er positive. Men jeg synes det er naturlig at norsk står først, sier varaordfører Gunhild Johansen (SV), til avisa Nordlys.

Partifelle Jens Revold er også varm tilhenger av å innlemme Tromsø i forvaltningsområdet for samisk språk, men tror det ville vært en fordel om det norske navnet sto først på skiltene.

– Denne typen symbolikk blir fort hausset opp. Det må jo gå an å være litt diplomatisk. Her må også Sametinget tenke seg om, sier Revold til avisa Nordlys. .

Skal rette opp i gamle feil

Frp`s Anni Skogman, er imot at Tromsø i det hele tatt skal inn under språkforvaltningsområdet. Hun synes dette minner om å bøte på dårlig samvittighet fra gamle dager:

– Vi har ikke råd til å få vanlige veiskilt, og endre vanlige navn. Men i det momentet vi snakker om samisk, da spiller det ingen rolle om hva det koster. Da skal vi bare gjøre det, koste hva det koste vil.

– Jeg føler dette er en type; å skal ta igjen å bli snille mot samene, for noe som ble gjort dem feil for mange, mange år siden. Tromsø er ingen samisk by.

– Navnerekkefølgen ikke viktigst

Sametingspresident Egil Olli, mener at hele denne skiltdebatten, kun er et sidespor for å få fokus vekk fra den egentlig saken. Han synes det er viktigere å få Tromsø tospråklig, enn å krangle om rekkefølgen på skiltet:

– Det mener jeg helt klart. Hvis en kommune ønsker å bli en tospråklig kommune, bør det ikke stå og falle på hvilket av språkene som står øverst på et skilt.

Olli understrekker at det Stortinget som har vedtatt stedsnavnsloven, og ikke Sametinget.

Hør saken på samisk her:

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK