Hopp til innhold

2011 Amundsen og Nansens år

Samene har også satt sitt preg på den stolte norske polarhistorien.

Montasje: Fridtjof Nansen og Roald Amundsen
Foto: Sygma, 356259 / Scanpix

I 2011 er det 150 år siden Fridtjof Nansen ble født. Samme året er det hundre år siden Roald Amundsen og hans fire menn kom fram til Sydpolen som de første mennesker noen sinne.

Begges innsats var særdeles viktig for norsk nasjonsbygging, norsk identitet og vitenskapen, og nå skal de hylles.

– Samene er dyktige skiløpere

Samene har også satt sitt preg på den stolte norske polarhistorien. Både Amundsen og Nansen søkte hjelp fra Sápmi under sine ekspedisjoner.

Da Fritdjof Nansen startet sin ferd over Grønland den 15. august 1888, hadde han med seg to karer fra Karasjok, Samuel Johannesen Balto og Ole Nielsen Ravna .

Samuel Johannesen Balto

Samuel Johannesen Balto reiste senere til Alaska og ble gullgraver.

Foto: ČálliidLágádus

"I Norge har lapperne først innført skiene..." Dette skrev Fridtjof Nansen i boka "På ski over Grønland". Der slo han fast at nordmenn langt tilbake i tida betraktet samene som de dyktigste skiløperne, og at det å forflytte seg hurtig på ski over lange avstander var karakteristisk for samene.

Samene blir også lovprist for deres evner til å mestre de klimatiske og naturgeografiske forhold en finner i polare strøk.

– Hadde det bare vært rein

Nansen forteller i boka sin at Ole Nielsen Ravna var liten men sterk. På slutten av ekspedisjonen, da alle begynte å bli slitne, tok Ravna ekstra bør på sine skuldre.

Ekspedisjonen tilbakela 670 km.

Da de året etter vendte tilbake til Kristiania ble de tatt i mot av et stort folkehav som møtte fram på kaia. Da Nansen spurte om det ikke er et herlig syn, svarte Ravna:

– Ja, hadde det bare vært rein.

Karasjok hyller sine helter

Karasjok kommune ønsker i 2011 å reise en minnebauta for polarfarerne Samuel Balto og Ole Ravna som deltok på Nansens ekspedisjon over Grønland.

I tillegg arrangerer Nordlys IL minneskirennet ”Grønland på tvers med Balto og Ravna”

Pesk og skaller fra Karesuando

Også Roald Amundsen hentet bistand fra samene. Da han la ut på sin historiske ekspedisjon til Sydpolen, hadde han med seg pesk, skaller, og soveposer som var sydd av Margrethe Lango fra Karesuando.

2011 blir polaråret hvor Amundsen og Nansen skal hylles. Norsk Polarinstitutt skal lede en nasjonal markering av disse viktige historiske hendelsene.

Korte nyheter

  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK
  • Odne ávvuduvvo kveanaid giellabeaivi

    Odne ávvuduvvo kveainaid giellabeaivi, kväänin kielipäivä, miehtá riikka.

    Beaivi dollo muitun dasa go kveanagiella almmolaččat dohkkehuvvui giellan cuoŋománu 26. beivve jagis 2005.

    Les på norsk

    Det kvenske flagget, kvenflagget
    Foto: Anders Fehn / NRK
  • Unnit ohccit oahpaheaddjeohppui - eanebut háliidit buohccedivššárin

    9077 ohcci leat bidjan Romssa universitehta oahpuid bajimussii čavčča ohcamušain.

    Dan čájehit Oktasašsisaváldin-logut.

    Áibmojohtalus, psykologiija, paramedisiidna, riektedieđa ja medisiidna leat ain dat bivnnuheamos oahput.

    Ohccit buohccedivššárohppui leat lassánan 13,1 proseanttain.

    Ohcciidlohku oahpaheaddjeohppui njiedjá. Romssa universitehtas lea njiedjan 14 proseanttain diimmá ektui.