Hopp til innhold

Disse er blant lønnsadelen i Norge

I forhold til den tiden sametingsrepresentantene bruker på sitt arbeid er godtgjørelsene de får i landstoppen blant lokale eller regionale folkevalgte. Bare Oslo kommune betaler mer.

Sametingets plenum september 2010.
Foto: Dan Robert Larsen / NRK

En rapport laget i 2007 viser at sametingsrepresentantene er blant de best betalte av lokale eller regionale folkevalgte.

Det var Sametinget selv som bestilte rapporten i 2007.

Sett i forhold til antall dager/timer tilstedeværelse, har representantene ved Sametinget en gunstig ordning for godtgjørelse. Med unntak av Oslo kommune, så er det ingen av kommunene/fylkeskommunene vi har undersøkt som er i nærheten av Sametinget når det gjelder den faste godtgjørelsen eller møtegodtgjørelsen til representantene. Særordningen med godtgjørelse for møter i partigruppene gjør at den totale godtgjørelsen er meget høy, antageligvis desidert høyest for folkevalgte representanter på lokalt og regionalt nivå i Norge.

KS-Konsulent AS

Skulle skissere nytt reglement

Sametinget ved møtelederskapet har på bakgrunn av revisjonsmerknad fra Riksrevisjonen 28.02.2007, samt merknad fra Plan- og finanskomiteens behandling, bestilt en gjennomgang av Reglementet for Sametingets politiske nivå - med særlig fokus på hvordan kompensere tapt arbeidsfortjeneste for selvstendig næringsdrivende.

Oppdraget ble gitt til KS-Konsulent AS og ble ferdig i september 2007 og sendt til Sametinget kort tid etterpå. Rapporten er skrevet av rådgiver Håvard Moe i konsulentselskapet.

Arbeidsrapporten skulle drøfte ulike sider ved møtegodtgjørelse og refusjon av tapt arbeidsfortjeneste generelt, samt skissere hvordan dette løses i andre folkevalgte organer i Norge. På bakgrunn av dette skisseres et nytt reglement for Sametinget, med klare alternativer der det måtte foretas politiske valg.

Ti ganger så høyt som i Nord-Trøndelag fylkeskommune

Sametingsrepresentantene hadde i 2007 en grunngodtgjørelse på 54.000 kroner per representant.

Sametingsbygget i Karasjok.

De samiske folkevalgte er blant de best betalte i landet.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

"Sett i forhold til øvrig kommunal og fylkeskommunal virksomhet er dette et meget høyt nivå", heter det i rapporten. I følge rapporten er dette til sammenligning dobbelt så høyt som i Finnmark fylkeskommune, tre ganger så høyt som i Sogn og Fjordane fylkeskommune og ti ganger så høyt som i Nord-Trøndelag fylkeskommune.

"Det er så vidt vi vet bare Oslo kommune som har en fast godtgjøring i den størrelsesorden."

I Sametinget er det variable godtgjørelser for møtedeltagelser på 800 kroner per møte inntil fire timer, og 1.200 kroner for møter over fire timer.

"Med unntak av Oslo kommune er dette sett i forhold til øvrige kommuner vi har sammenlignet med, meget høyt", fastslås det i rapporten.

På Sametinget har man også en ordning for godtgjøring av møter i partigruppene.

"Dette er en særordning for Sametinget som vi ikke har funnet at noen kommuner eller fylkeskommuner i Norge praktiserer. Alle andre steder anses gruppemøtene som partianliggende og som gjøres som en del av den frivillige partiaktiviteten", kommenteres det i rapporten.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK