Hopp til innhold

Hemmelige planer om å bruke militæret

For første gang bekrefter forsvaret at militært personell var satt i beredskap under Altakonflikten i 1979.

Alta-aksjonen

Alta-aksjonene er en dramatisk del av norges historie.

Foto: Sigurdsøn, Bjørn / SCANPIX

Den gang vurderte regjeringen Odvar Nordli å styrke politistyrkene med et geværkompani fra Garnisonen i Porsanger.

Bare en time før dette kompaniet skulle rykke ut til Stilla kom det kontrabeskjed fra regjeringen.

Ordre om å være i beredskap

Daværende sjef for Garnisonen Porsanger generalmajor Torkjell Hovland husker denne oktoberdagen i 1979.

Generalmajor Torkjell Hovland.

Generalmajor Torkjell Hovland.

Foto: Arkivbilde / Militært tidsskrift

– Vi fikk en ordre om å sette igang, og vi var vel klar til å dra den morgenen da det plutselig kom en kontraordre om at det var avlyst. Og da var vi jo veldig glad. I hvertfall var jeg det, sier Hovland.

I Finnmark har det lenge vært et godt forhold mellom forsvaret og sivilbefolkningen. Hovland tror at dette kunne ha blitt forandret hvis militære styrker hadde blitt satt inn mot aksjonistene i Stilla.

Brennpunkt-programmet "Farlige fronter" på NRK1 tirsdag 2. november klokken 21.30 får vi vite hvordan myndighetene i all hemmelighet hadde forberedt seg på å bruke enda hardere hånd for å fjerne demonstrantene.

Siden politiet slet med å få fjernet demonstrantene fra Stilla kom det en ordre fra justisdepartementet til garnisonsledelsen i Porsanger om at de skulle forberede seg på å bistå politiet i den hemmelige aksjonen, som var planlagt å være 17. oktober 1979.

Lekket til media

Planleggingen av den forestående militæraksjonen ble lekket til media, og den nyutnevnte forsvarsministeren Thorvald Stoltenberg fikk vite via Dagsrevyen at det ble planlagt å bruke militærstyrker mot Alta-aksjonistene.

Thorvald Stoltenberg

Tidligere forsvarsminister Thorvald Stoltenberg.

Foto: Aas, Erlend / SCANPIX

Stoltenberg meddelte straks til de andre statsrådene at dette kunne han ikke gå med på. Dette førte til heftig intern debatt innad i regjeringen, men Stoltenberg maktet imidlertid til slutt å få flertallet på sin egen side. Derfor ble ikke militærstyrkene sendt til Stilla.

– Jeg visste godt med meg selv at noen sånt ville jeg ikke være med på, men nyheten kom igjen i Kveldsnytt. Jeg ringte og sa fra. Derfor fikk jeg regjeringen til å gå med på at vi ikke skulle sette inn forsvaret i denne konflikten, forklarer Stoltenberg.

Det er 30 år siden striden om utbygging av Altaelven raste. Under en av de mest bitre kampene i norsk politisk historie ble alle midler tatt i bruk. I tirsdagens Brennpunkt-dokumentar forteller for første gang overvåkingspolitiet og sentrale aktivister om hva som foregikk bak kulissene, og om hvor nær vi var terroraksjoner på norsk jord.

Pottetett om regjeringens slagplan

Da regjeringen Nordli høsten 1979 vurderte å trekke inn forsvarspersonell som hjelp til politistyrkene i Stilla under Altakonflikten, så var daværende leder i Finnmark Arbeiderparti Gunnar Mathisen den eneste i Finnmark som visste om disse rådføringene.

Tidligere leder i Finnmark Arbeiderparti, Gunnar Mathisen.

Tidligere leder i FAP, Gunnar Mathisen.

Han var pottetett om regjeringens hemmelige slagplan den gang.

– Nei, jeg orienterte absolutt ingen, bedyrer Mathisen.

Du fant ingen grunn til å orientere dine partifeller med samisk bakgrunn?

– Nei, det gjorde jeg ikke. Jeg oppfattet det at dette var fortrolige ting som ble diskutert med meg og som jeg ikke skulle diskutere med andre. Og det har jeg heller ikke gjort siden, unntatt med deg, forklarer Mathisen til NRK Sámi Radios reporter.

Da du fikk vite at regjeringen vurderte å sette inn forsvaret mot demonstrantentene, hva var ditt råd?

– Mitt råd var at vi skulle la være, fordi både tankene fra Menstad-slaget og for øvrig, så var dette en justisoppgave som forsvaret egentlig ikke hadde noe med å gjøre. Situasjonen var heller ikke så alvorlig som kanskje enkelte trodde når det gjaldt demonstrasjonene, sier Gunnar Mathisen.

Korte nyheter

  • Fotballdag med Bodø/Glimt i Hamarøy

    Torsdag 20. juni inviterer The Quartz Corp og Bodø/Glimt til fotballdag på Drag i Hamarøy med fotballskole for barn og unge og trenerforum.

    Industribedriften The Quartz Corp i Hamarøy og FK Bodø Glimt inngikk partnerskap i desember, for en treårs periode fra 2024 til 2026.

    hovedtillitsvalgt Tommy Kristensen ved The Quartz Corp AS (TQC) på Drag i Hamarøy.
    Foto: Lars-Bjørn Martinsen / NRK
  • Dohkkehedje plána mainna ulbmil unnidit illástemiid bearrašiin

    Ovttajienalaš Stuorradiggi dohkkehii odne plána mainna lea ulbmil unnidit veahkaválddálašvuođa ja illastemiid mánáid vuostá ja veahkaválddálašvuođa bearrašiin.

    Plánas lea maid sierra oassi das movt evttohit sámi servodagas dustet dáid váttisvuođaid. Stuorradiggi doarju daid doaibmabijuid maid ráđđehus lea evttohan ovttasráđiid Sámedikkiin. Earret eará lea sáhka nannet politiijaid ja dearvvašvuođabálvalusa gelbbolašvuođa sámi kultuvrras ja sámegielas.

    Stuorradikki digaštallamis odne muittuhii gal Finnmárkku áirras Pasientfokus listtas, Irene Ojala, ahte ráđđehus ferte suddjet bálvalusaid sámiide go dearvvašvuođa suorggis áigot ruđaid seastit.

    Son čujuhii ovdamearkan dasa go Davvidearvvašvuođa ođđa organiserema oktavuođas lea evttohuvvon heaittihit guovllupsykiátralaš bálvalusa Deanus. Dán áššis eai leat Davvidearvvašvuođa jođiheaddjit vel loahpalaččat mearridan.

    Ojala maid deattuhii ahte eiseválddit fertejit vuoruhit ruđaid dutkanprošeavttaide main lea ulbmil háhkat lasi dieđuid das man stuorra váttisvuohtan veahkaválddálašvuohta ja illasteapmi bearrašiin ja lagaš oktavuođain lea Sámis. Son namuhii ovdamearkan ahte Sámi allaskuvla dáhttu dutkat dáid áššiid ja dárbbašit dása ruđaid.

    Ráđđehus lea earret evttohan 30 miljovnna ruvnnu SAMINOR 3 sámi dearvvašvuođadutkamii, maid Sámi dearvvašvuođadutkama guovddáš Romssas čađaha.

    Stortinget
    Foto: Ina Marie Sigurdsen / NRK
  • Kulturministeren deltar i debatt om samehets

    Samehets: Hva skal vi gjøre? Det er et av spørsmålene som tas opp under debatten om hets og diskriminering av samer på Tromsø bibliotek 14. mai.

    Flere undersøkelser viser at problemet er utbredt.

    33 % i Nord-Norge har observert hatprat mot samer det siste året og 24 % i sørsamiske områder. 11 % av de som er bosatt i Nord-Norge har et negativt inntrykk av samer (NIM 2022).

    Professor Torjer Olsen modererer samtalen, og Emil Kárlsen spiller.

    Her møter du blant andre:

    Lubna Jaffery, kultur- og likestillingsminister

    Runar Myrnes Balto, sametingsråd

    Gunnar Wilhelmsen, ordfører

    Bente Ovedie Skogvang, styreleder Riddu Riđđu

    Tom Høgli, styremedlem Samisk Hus Tromsø

    Sara Katrine Aleksandersen, styremedlem fra Norske reindriftssamers Landsforbund Ung

    Lisa Pedersen, fra #DoarváiDál/noknu

    Ketil Lenert Hansen, Professor fra UiT

    Lubna Jaffery
    Foto: NTB