Hopp til innhold

Vil ha tiltak mot nedslitte veier

220 mil vei i Norge har større spordybde enn Vegdirektoratet anbefaler. Nå vurderes nye og strengere regler.

520 km vei skal asfalteres i 2010

Flere norske veier risikerer å bli stengt dersom Vegdirektoratet innfører et minstekrav for spordybde i vei.

Foto: Linda Bjørgan / NRK

Hele 2200 kilometer riks- og fylkesvei har spordybde på mer enn 25 millimeter, som er grensen Vegdirektoratet anbefaler for når det bør settes inn tiltak. På riksveinettet er det 12 kilometer vei hvor spordybden er mer enn 40 millimeter, skriver Aftenposten.

Dype spor i veien var en hovedårsak til ulykken ved Alta i januar i fjor, der tre personer omkom , har Statens havarikommisjon slått fast.

Ønsker et minstekrav

I rapporten etter ulykken utenfor Alta anbefaler Havarikommisjonen å erstatte dagens veiledende grenseverdier med klare krav. Det kan i så fall bety at veier blir stengt om de ikke oppfyller et minstekrav.

– Vi har et etterslep på veiene i dag. Hvis det skal stilles krav, vil det få innvirkning på behovet for bevilgninger. Det trengs da mer penger for å nå kravene, sier Lars Erik Hauer, direktør for vei og transport i Vegdirektoratet.

Hauer påpeker at det er spordybde og verdier for jevnhet på veien som styrer hvor Veivesenet setter inn vedlikeholdstiltak.

Kommer med sin vurdering i høst

I november kommer Vegdirektoratet med sin vurdering av hvorvidt dagens anbefalinger skal erstattes av krav i henhold til Havarikommisjonens forslag.

– Jeg registrerer at Havarikommisjonen har gått grundig til verks, og vi tar selvfølgelig tilrådningen seriøst, sier direktøren for vei og transport.

– Er du overrasket over at veiens kvalitet så tydelig trekkes frem som en årsak til ulykken?

– Ved ulykker er det alltid flere faktorer som spiller inn, og jeg ser her at Havarikommisjonen peker på veiens tilstand som en hovedfaktor. Det tar jeg til etterretning, sier Lars Erik Hauer i Vegdirektoratet til Aftenposten.

Korte nyheter

  • Čiekčá vuosttas geardde Sámi ovddas

    Guhtta joavkku servet dán gease Conifa nissončiekčamiidda Bodåddjos.

    Sámi nissonriikkajoavku lea okta favorihtain vuoitit dán gease CONIFA čiekčamiid. Sii oainnat vuite 2022 CONIFA nissončiekčamiid Indias mat ledje vuosttaš stuorát gilvvut.

    Jenny Marie Mannsverk lea okta dan 18 čiekčis váldon mielde ovddastit sámi nissonriikkajoavkku dán gease.

    Son ii leat ovdal čiekčan Sámi ovddas, ja lohká šaddat hui somá ja illuda dasa. – Mun lean maid hui giitevaš go dán vejolašvuođa dál oažžu, lohká Mannsverk.

    Jenny Marie Mannsverk, FA Sápmi
    Foto: Privat
  • Buljo joatká Juoigiid Searvvi jođiheaddjin

    Karen Anne Buljo vuolgá ođđasit jođihit Juoigiid Searvvi. Dát searvi lea ásahuvvon 1988;is ja lea árbevirolaš juigiid várás. Sin doaibma lea ovddidit ja seailluhit árbevirolaš juoigama juoigama.

    Buljo lohká leamaš miellagiddevaš jođihit searvvi ja son lea bidjan olu návccaid dasa. Kontinuitehta lei okta sivva manin son válljii joatkit.

    – Álggus mun ledjen jurddašan ahte in mun joatkke, muhto fuomášedjen ahte gal mun veajan. Ulla Pirttijärvi lei nubbijođiheaddji, ja moai smiehtaime ahte moai jotke.

    Ulla Pirttijärvi Länsman maiddái válljii joatkit doaimmas ja lea searvvi nubbijođiheaddji.

    Karen Anne Buljo
    Foto: Marie Louise Somby
  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK