Hopp til innhold

Vil rekruttere ungdom til jordbruket

Jordbruksforvaltningen i Finnmark erfarer at ungdom ikke vil begynne med gårdsbruk. Det synes de er veldig bekymringsfullt.

Landbruk, bonde, bønder
Foto: Martin Kierstein

Nedgang i antall gårdsbruk og stigende gjennomsnittsalder hos bøndene tyder på manglende rekruttering til næringa.

Fylkesjordsjef i Finnmark Karianne Holm-Varsi sier at de vil gjøre alt de kan for at ungdom skal oppdage at man kan greie seg også i jordbruksnæringen.

Jeg kan love at vi sammen med fylkeskommunen og Innovasjon Norge vil se nærmere på hva som konkret kreves for at de skal ville ønske seg inn i næringen og hvordan vi skal få en lønnsomhet slik at folk ønsker seg inn i næringen.

Investeringene skremmer

I Finnmark er det nå nesten halvparten så mange bønder som for ti år siden. Holm-Varsi tror at høye investeringskostnader skremmer ungdom bort fra næringen.

– Skal du klare å etterkomme alle krav og forskrifter til bygninger, arbeidsmiljø og dyrehelse, så er det store investeringer som skal til, spesielt i de brukene som er bygd opp på 1970 og -80-tallet. Det er store fornyelser som kreves og det koster masse penger.

Vil gi et godt beslutningsgrunnlag

Jordbruksforvaltningen i Finnmark sier at de ikke kan sitte stille og forvente at ungdommen uten videre skal velge den yrkesveien deres foreldregenerasjon forlater.

– Vi må jo prøve å gi ungdommen et godt beslutningsgrunnlag når de er inne i vurderingsfasen, sånn at de kan klare å lage gode driftsplaner, få god oversikt over muligheter og få benyttet seg at de gode tilskuddsordningene som finnes. Og at man kanskje også jobber for å få gratis rekrutteringskvoter.

La fram mulige tiltak

Onsdag 25. mars stilte Fylkesmannens landbruksdirektør, Torhild Gjølme, på fylkestingets temadag om landbruk. Hun la blant annet fram mulige tiltak for å styrke rekrutteringa av bønder.

I Finnmark er det tildelt to rekrutteringskvoter på melk til ungdom, men Fylkesmannen mener at rekrutteringskvotene bør være gratis.

– Det er også viktig å gi starthjelp i form av kompetanseutvikling og informasjon om finansierings- og investeringsordninger. Nettbasert utdanning kombinert med felles samlinger kan være en god løsning for å gi unge voksne en formell kompetanse i landbruksfag mens de er i annet arbeid, sa Gjølme.

I gang med stortingsmelding

Landbruks- og matdepartementet er i gang med en stortingsmelding om landbruks- og matpolitikken som skal legges frem våren 2011. Nå reiser de landet rundt og holder samråd der alle berørte kan komme med sine innspill. 2. mars var de i Tromsø.

Fylkesmannen i Finnmark ble på samrådet oppfordret til å komme med et innspill til landbruksmeldinga i samarbeid med Finnmark fylkeskommune, og de mener at det er viktig at de benytter seg av den muligheten.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK