Hopp til innhold

Alaskasamene hedres

– Her er en av alaskasamene som skal hedres på den spesielle tilstelningen i Karasjok onsdag denne uke. Gledelig og rørende, forteller John Siri.

Samuel Johannesen Balto

På bildet ser vi karasjoksamen Samuel Johannesen Balto. Bildet er tatt i Nome i Alaska i beynnelsen av 1900-tallet.

Foto: ČálliidLágádus

GULDAL: John Siri alaskasápmelaccaid birra

Hans far og søster var en de samene som utvandret fra Karasjok til Alaska. Siri gleder seg stort til den spesielle hederstilstelningen på kulturhuset i Karasjok som ČállidLágádus - ForfatternesForlag - arrangerer.

Men også andre slektninger og etterkommere vil være til stede på tilstelningen. Her vil publikum få høre beretninger, se gamle bilder, alaskagjenstander, også en gullklump som Klemet Boyne hadde med seg fra Alaska.

Fulgt utvandrernes fotspor

John Siri

John Siri leser interessert boka om samene som utvandret til Alaska for vel hundre år siden.

Foto: Amund Johnskareng

John Siri har selv vært i Alaska og fulgt slektningenes fotspor.

– Det var en spennende reise. Selv om Alaska er en naturperle, ville jeg selv aldri ha utvandret dit, sier Siri.

Men han forstår godt hvorfor slektningene hans gjorde det.

– De levde i en helt annen tid med stor arbeidsledighet her i Sápmi.

På tilstelningen i Karasjok vil også sameradiojournalist Johs. Kalvemo vise en TV-dokumentar om alaskasamer, som han gjorde for 19 år siden.

Ba om hjelp


På slutten 1800-tallet fant man gull i Yukondalen. Ganske snart fikk gullgraverne i Alaska oppleve både sult og kald vinter.

De Amerikanske myndighetene ba da om hjelp fra samene. De dro over med ca 500 kjørerein. I 1898 reiste ca 100 mennesker fra Finnmark, blant disse var det 78 samer. Fire år tidligere reiste seks samefamilier til Alaska. De skulle lære inuittene samisk tamreindrift. Fra Sibir hadde man hentet ca. 1800 rein.

Samuel Balto


Også den kjente karasjoksamen Samuel Johannesen Balto reiste til Alaska i 1898. Ti år tidligere var han med Nansen over Grønnlandsisen. I Alaska var han en av de flittigste brevskriverne.

Brevene hjem sendte de til bladet Nuorttanaste. Slik har vi også i dag en viktig kilde til kunnskap om livet i Alaska.

Ble velholdne


Mange samer ble boende i Alaska, noen ble gullgravere, mens andre begynte med reindrift. En av disse var karasjoksamen Klemet P. Boyne.

I noen av alaskabrevene kommer det frem at han ble en velholden mann i Alaska.

Bok lansering før jul


Like før jul lanserte ČalliidLágádus boka Sámit bálvalusas Alaskas – Amerihká breavat (Samer i tjeneste i Alaska – Amerikabrev). Boka er på nordsamisk, det språket som brevene ble skrevet på.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK