Hopp til innhold

Sykepleieren som ble verdensleder

– Jeg trives som verdensleder og ser nå endelig resultater etter 30 års arbeid for å sikre urfolks rettigheter.

Victoria Tauli-Corpuz, verdens urfolksleder
Foto: Liv Inger Somby / NRK

Det sier Victoria Tauli-Corpuz, urfolkskvinnen fra Filippinene, som er leder i FNs Permanente Forum for Urfolkssaker. Et toppverv som hun overtok etter Ole Henrik Magga.

HØR RADIOPORTRETT:

VICTORIA TAULI-CORPUZ (SAMISK OG ENGELSK)

VICTORIA TAULI-CORPUZ (KUN PÅ ENGELSK)

Den vanskelige hverdagen

– Livet mitt består av møter og lange reiser. Jeg besøker lokale urfolkssamfunn for å få innblikk i problemene som de sliter med og mange urfolksgrupper har det tøft, sier Victoria.

Hun hører om drap, overgrep, rasisme, sosial nød og plyndring av landområder. Hun ser hvordan de store internasjonale selskapene invaderer og kjøper naturressurser i urfolksområder, for deretter å innføre ”dialog” på sine premisser.

Oppvokst på fjellet

Victoria tilhører Igorot folket og de bor på fjellet i Cordillera region på Luzon øya i Filippinene.

Les mer om Igorot folket (ekstern lenke)

– Jeg kommer fra en stor familie. Vi var fem søstre og fem brødre. Jeg og min mann har fire barn og fire barnebarn. Dessverre så har jeg altfor lite tid til barnebarna, fordi jeg har mange reisedager i løpet av et år. Familien min eier risåkre og er en viktig inntektskilde for oss. Den tropiske regnskogen er et av verdens beste spiskammers og vi sanker, jakter og fisker i de enorme subtropiske områdene.

Igorot folket har en egen ordning om hvordan de forvalter og deler landområder. Dersom en ønsker å selge sin risåker, så må vedkommende alltid henvende seg først til nære slektninger, for å høre om de vil kjøpe åkeren. Åkrene må forbli i familiens eie og de har ikke mulighet til å selge landeiendommer til fremmede.

– Livet består av tilfeldigheter

Victoria er sykepleier, men valgte å forlate yrket etter noen år. Hun begynte med kommunal- og regional organisering og startet helseprogrammer for å styrke lokalsamfunnet i Cordillera.

Nå jobber hun som administrerende direktør på Tebtebba, et kompetanse- og utdanningssenter, som jobber med urfolksrettigheter og styrking av samarbeid mellom urfolk.

– Livet består av tilfeldigheter og denne toppjobben i FN er ikke noe jeg hadde planlagt. Jeg var på riktig sted til riktig tid, sier Victoria.

På 80-tallet var hun med i en delegasjon som dro til FNs arbeidsgruppemøte og der møtte hun mange interessante urfolksledere som motiverte henne til å satse på internasjonal urfolks karriere.

Les mer om Tebtebba

Svært viktig med urfolksrettigheter


Under intervjuet poengterer Victoria flere ganger at det er svært viktig å spre ut informasjon om urfolksrettigheter. De fleste lokalsamfunn kjenner ikke til urfolksdeklarasjonen, ei heller til ILO konvensjonen Nr. 169 om urfolk og stammefolk. De vet heller ikke at godkjennelsen av deklarasjonen er med på å avslutte flere hundre års undertrykkelse av urfolk.

Statusen til urfolksdeklarasjonen er lav, og implementeringen går ikke slik man hadde forventet. Det er tre land som ikke har ratifisert denne deklarasjonen, nemlig USA, Canada og New Zealand.

– Deklarasjonen er et viktig skritt for å få selvbestemmelse og derfor må urfolk kjenne til sine rettigheter, poengterer Victoria. Hun foreslår at urfolksdeklarasjonen og ILO konvensjonen blir oversatt til så mange urfolksspråk som mulig og at man igangsetter et stort globalt prosjekt, nemlig å lage DVD-er om urfolksrettigheter.

Victoria mener at deltakelse i FNs Permanente Forum for Urfolk årlige sesjon gir mulighet til reell påvirkning og er en viktig arena for urfolk fra hele verden.

Vanskelig, men viktig jobb

Victoria har nå vært leder i FNs Permanente Forum siden 2005 og hun har kun ett år igjen. Hun sier at jobben har vært svært krevende og vanskelig, men hun ser at forumet gjør en viktig jobb for verdens 370 millioner urfolk, som bor i 70 land.

Les mer om FNs Permanente Forum for Urfolk

– Verdens urfolk har store forventninger til forumet og de tror at FN kan løse deres problemer, noe som ikke er riktig. Forumet er en del av FN systemet, og det kan ta flere år før vi klarer å løse konflikter og finne gode løsninger, sier Victoria.

Hva sier du til mennesker som sliter i hverdagen og de fleste tror at FN klarer å hjelpe dem?

– Jeg ser både frustrasjon og aggresjon når vi ikke klarer å hjelpe folk som er i nød. Det er lite vi kan gjøre, men det er viktig å ha tid til medmennesker som har det tøft i hverdagen.

Victoria Tauli-Corpuz og Ole Henrik Magga hadde felles mål for 30 år siden. De ville etablere et felles forum for urfolk og de ville også sikre urfolksrettigheter,

– This is my life, sier Victoria. Hennes neste mål er å hjelpe verdens urfolkskvinner. Hun vil at det skal bli flere kvinnelige ledere i verdens urfolkssamfunn.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK