Hopp til innhold

30 års mimring om Altaelva

Både filmstjernene og filmskaperen av filmen, La elva leve syntes filmen var bedre nå enn for 30 år siden.

Rávdná Anti, Bredo Greve og Nils Utsi
Foto: Thor Thrane / NRK

Filmen om kampen mot utbyggingen av Altaelva ble første gang vist høsten 1980. Den gangen fikk filmen en lunken mottakelse.

Filmskaperen Bredo Greve forteller at den første utgaven av filmen var altfor lang og måtte omredigeres.

Latter for første gang

Bredo Greve

Bredo Greve

Foto: Thor Thrane / NRK

Bredo Greve sa etter fremvisningen i Karasjok langfredagen, at det er første gang han hører at publikum ler av enkelte episoder i filmen.

– Filmen i seg sjøl er jo en politiskfilm og kampen mot utbyggingen av Altaelva hadde store dimensjoner og kanskje burde jeg ha ventet noen år med å publisere filmen sier Greve.

Hør: Bredo Greve, Nils Utsi og Rávdná Anti

Risten og Ole

Karasjokdamen Rávdná Anti hadde rollen som samejenta Risten og Austertana-væringen Nils Utsi rollen som Ole Railo, lederen av den lokale sameforeningen.

Begge syntes det var storartet å se filmen igjen og at filmen faktisk var bedre enn det de husker den var første gang de så den. Også publikum lo godt av enkelte episoder og replikkvekslingene i filmen.

Joik og Mathis

Mathis Hætta.

Mathis Hætta

Foto: Thor Thrane / NRK

Også joikeren Mathis Hætta hadde tatt turen til Karasjok for å bidra med sitt for at mimringene om det meste som skjedde i og rundt demonstrasjonene mot utbyggingen. Han sier selv at det var i denne tiden at han begynte å opptre og gjøre joiken kjent for de fleste, og selvfølgelig bidrog Hætta med joik i Karasjok.

La elva leve

Filmen handler kort og greit om demonstrasjonene mot utbyggingen av Altaelva på slutten av 1970 tallet og i begynnelsen av 1980.

Greve har få hoverolleinnehavere i filmen, kun to. Den ene er en NRK journalist fra Oslo som ønsker utbyggingen og den andre er Ole Railo som er leder for den lokale sameforeningen og etterhvert motstander av utbyggingen.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK