- Det er fryktelig synd det som skjer, fordi det tar 40-50 år før en ny skog vokser frem.
Skogbrukssjef i Finnmark og Kvenangen, Tor Håvard Sund, oppfordrer folk til å forsøke å berge trær som de vil bevare rundt hus og hytter. Han synes at det er sterkt beklagelig at dette problemet fortsetter også denne sommeren.
Bugøyfjord og øvre Tanadal
Sund har blant annet fått melding om at lauvmakken nå også er i Bugøyfjord og i Kirkenes-området i Sør-Varanger.
– Vi har fått rapporter om angrep i Bugøyfjord, mot Kirkenes, i begynnelsen av Ferdesmyra. Det var ikke observert i den grad i fjor som i år.
– Vi har fortsatt små mengder i Varangerhalvøya, men ikke i stort omfang slik det har vært. Der er det på retur.
Lauvmakken er blitt observert i Karasjok og Tana. Spesielt er det store skader lengre opp i Tanadalen. I Repparfjorden i vest-Finnmark er det også fortsatt ganske mye lauvmakk.
Mindre lauvmakk i Nesseby
– I Nesseby er det litt, men der er det ikke mer å spise. Løvmakken har gått tilbake og populasjonen bygger seg opp i løpet av 8-10 år igjen.
I Nesseby, Vadsø og i nedre del av Tanadalen er det observert mindre lauvmakk i år.
Ikke aktuelt å sprøyte gift
Sund sier at det vil bli for dyrt og for risikabelt hvis sentrale myndigheter skulle forsøke å stoppe lauvmakken med for eksempel sprøyting av gift. Det vil kunne gå ut over dyr eller andre planter.
– Det er store områder, og det ville koste mye å sprøyte, det er synd. Hele biologien endrer fullstendig karakter, så vi ønsker ikke lauvmakken velkommen. Vi må bare godta det som det er, fordi det er lite vi kan gjøre.
Sund oppfordrer folk til å forsøke å berge trær som de vil bevare rundt hus og hytter.
- Folk kan prøve å riste ned makken når de kommer i trær de ønsker å beholde, eller spyle de ned, poenget er å få de ned på bakken. Så kan man smøre inn stammen med tjære eller lignende for å hindre makken å komme opp i trærne igjen, sier Sund.
– Men folk må være aktiv, og følge med på trærne de ønsker å ta vare på om de blir angrepet på nytt. Det vil kunne dannes en bru over tjæren, slik at lauvmakken kommer seg over tjæren.
Klarer ikke å produsere motgift
På grunn av de korte sommerne i Finnmark, klarer ikke bjørketrærne å produsere motgift mot lauvmakken. Dette klarer blant annet bjørketrærne i Sør-Norge, hvor sommeren er lengre.
– Man har trodd at trærne danner antibeitestoffer, noe de gjør i noen grad, og at dette gjelder i tre år, men det har vist seg at lauvmakken varer i opptil 5-6 år.
Lauvmakk angrepet har vart i over 5 år i Finnmark, blant annet fordi sommeren er for kort til at bjørka rekker å produsere motgift mot makken
– Trærne i Finnmark bruker litt lengre tid å danne antibeitestoffer en trær sørpå, og derfor varer angrep over lengre tid.
Finnes naturlig i naturen
– Lauvmakken finnes i naturen hele tiden, det er bare det at denne populasjonen har spredd seg. Den sprer seg som nattsvermer om høsten, og flyg til nye områder.
Lauvmakken dør hvis det er kaldere enn -36 kuldegrader, men så kaldt har det ikke vært i Finnmark i vinter.
– Vi har jo også funnet en ny art som ikke har vært her før. Det kan det være mange årsaker til det, blant annet at klimaet har blitt varmere og det er også en begynnelse for nye innsekter.
LES OGSÅ:
