Hopp til innhold

Energidrikk gir hjerte- og nevrologiske problemer

Forskning viser at over 40 prosent av innringerne til giftinformasjonen i USA handler om småbarn som har konsumert energidrikk. Rektor i Lakselv er klar på at denne typen drikke ikke er tillatt i skolen.

Var døden nær etter å ha drukket energidrikk

Flere rektorer nekter sine elever å innta energidrikk i skoletiden. ILLUSTRASJONSBILDE.

Foto: Erlend Kester Moe / NRK

– Dette er ikke lov på hverken barne- eller ungdomsskole. Hvis vi observerer dette blir drikken inndratt og tømt ut, forteller rektor på barne- og ungdomsskolen i Lakselv, Rune Røksland.

Les også: Henrik var døden nær - leger tror energidrikk er årsaken

Unormal hjerterytme og nevrologiske problemer

En ny forskning foretatt av den Amerikanske giftsentralen viser til at i 57 prosent av de rapporterte sakene kunne innringerne melde om unormal hjerterytme og 55 prosent av innringerne meldte om nevrologiske symptomer etter inntak av energidrikk.

– Innholdsmessig er det like mye sukker i energidrikk som i brus, så det er ikke sukkerinnholdet som har noe å si. Det som har noe å si er hvor stort forbruk du har. Drikker du for mye energidrikk så vil kroppen selvsagt reagere, forklarer kommunikasjonsrådgiver i Ringnes, Nils Gunnar Nirisrud.

Les også: Vil ikke ha aldersgrense på energidrikk

40 000 telefonsamtaler i året

Giftinformasjonen i Norge får inn 40 000 telefonsamtaler i året hvor 40 prosent handler om legemidler og 40 prosent om kjemikalier. De resterende er om planter, sopp, huggorm osv.

– Vi har to hovedgrupper som ringer oss: Samtaler om barn som har utforsket og smakt på ting de kommer til f.eks. vaskemidler, planter, bær, legemidler de finner på nattbordet osv. og så har vi en annen stor gruppe som omhandler mennesker som tar legemidler og annet som en del av selvskading og/eller rus, forteller seniorrådgiver for giftinformasjonen, Mari Tosterud.

Rektor Arnulf Soleng

Rektor ved Karasjok barne- og ungdomsskole, Arnulf Soleng er streng på at elever ikke får ta med seg energidrikk inn i klasserommet.

Foto: Elvi Rosita Norvang / NRK

NRK Sápmi tok en rask telefon til rektor for Karasjok barne- og ungdomsskole, Arnulf Soleng. Han kan bekrefte at det har et likt standpunkt som skolen i Lakselv.

– Hvis vi observerer barn som har dette vil lærer ta en samtale med elev. Hvis det hender gjentatte ganger vil vi involvere foreldre for å løse problemet, forteller Soleng.

Få bekymringsmeldinger om energidrikk i Norge

Typiske tegn på mild koffeinforgiftning er uro, hjertebank, magesmerte og kvalme.

– Ring oss ved svake symptomer eller om man er bekymret for om det kan være farlig, men kontakt lege ved sterke symptomer, sier Tosterud.

Tosterud kan også fortelle at de får svært få henvendelser om energidrikk.

– Vi har ikke mange spørsmål om energidrikk i det hele tatt. Vi får veldig få henvendelser i løpet av et år. Vi får noen ganger telefoner fra bekymra småbarnsforeldre som har smakt på energidrikk, og ungdommer som har drukket mer. Vi får veldig sjeldent telefoner om alvorlige hendelser.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK