Hopp til innhold

Ny fiskeavtale for Tanavassdraget fra 2016

Ny avtale for fisket i Tana-elva vil trolig være på plass fra og med 2016. Mye er avklart nå, men fremdeles er det uavklarte spørsmål å jobbe med.

Fersk laks på is
Foto: Dmytro Potapchuk / Colourbox

I løpet av et par uker vil forhandlerne vite hvordan sluttproduktet blir, det sier forhandlingslederen for den norske delegasjonen, avdelingsdirektør for Klima- og miljøverndepartementet Steinar Hermansen.

Viktig å bevare vill-laksebestanden

Ny avtale er viktig for å bevare bestanden av vill-laksen i Tanavassdraget. Vassdraget er grenseelv mellom Norge og Finland, og for Norge er det fire hovedmål i forhandlingene om nytt regelverk for fisket i grenseelva. Og for den norske delegasjonen er det viktig å få forhandlerne i Finland til å støtte forslaget om å redusere fiskepresset

– Det står jo dessverre dårlig til med mange av bestandene i Tana, så vi må redusere fiskepresset, og ha en plan for hvordan vi kan få gjenoppbygd bestandene, sier forhandlingslederen.

– Det andre er at vi må få til en rettferdig ressursfordeling mellom Norge og Finland. Altså hvor mye av denne laksen skal Norge ha, og hvor mye skal Finland ha.

– Det tredje er at alle grupper av fiskere må bære sin del av lasset, for det må være en rettferdig fordeling.

– Og det fjerde, som har vært meget viktig for Norge, er å sikre lokalbefolkningen bedre tilgang til fisket i elva.

Forhandlerne er enige om mye

De norske og finske forhandlerne er enige om mye, men det er fremdeles uavklarte spørsmål. På norsk side har man med i delegasjonen Sametinget og Tanavassdragets fiskeforvaltning og har da en veldig stødig posisjon i delegasjonen, stor enighet, for ikke å si full enighet.

Tidligere avtale 25 år gammel

Morten Falkegård

Morten Falkegård

Foto: Framsenteret

Målet for forhandlerne er få ny avtale på plass i 2016. Den gamle avtalen er ikke tilpasset dagens laksebestand, derfor er det ikke mulig å følge de gamle fiskereglene. Derfor mener forsker Morten Falkegård ved Norsk institutt for naturforskning at det er viktig at forhandlerne bruker god tid på å få til en god avtale, som er tilpasset brukerne av vassdraget i begge landene.

Morten Falkegård

Endringer fra dagens avtale

Noen endringer fra dagens avtale er å starte stangfisket seinere, enn det det gjør i dag. Og det andre er å innskrenke antall dager som kan brukes til drivgarnsfiske. Dette er tiltak som ville redusert beskatningen av den tidlige vandrende fisken.

Lederen for den finske delegasjonen, Pentti Lähteenoja, sier Finland er klar til å redusere turistfisket, men minner om at laksefisket er viktig for befolkningen i Utsjok kommune. Han håper at de snart er i mål med forhandlingene.

Turistfisket har økt betraktelig

Hans Erik Varsi

Hans Erik Varsi

Foto: Tor-Emil Schanche / NRK

Turistfisket har økt veldig de siste 25 årene. Sommeren 1990 ble det solgt 32 000 fiskekort til turister på finsk side av Tanavassdraget, mens det ble solgt 43 000 fiskekort sommeren 2001. På norsk side har turistfisket bare økt med en tiendedel i forhold til tallene på finsk side. Det sier lederen for Tanavassdragets fiskeforvaltning Hans- Erik Varsi.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK