Multebær kan bli inngjerdet

– Naturen er våres felles eiendom, den tilhører ikke noen, sier Siri Inga Holm.

Pensjonisten fra Karasjok som bor i Sirma i Tanadalen er oppvokst med multebærplukking, og har alltid sett på multer som en viktig ressurs.

Før i tiden har multer vært en viktig næringsinntekt for befolkningen i Finnmark. Nå selges de til og med på butikker, men bare på enkelte steder.

– Jeg kjøper bær noen ganger når jeg skal lage en bløtkake. Da kjøper jeg jordbær og bringebær, men aldri multebær, sier Holm.

Multer kan bli inngjerdet

Finnmarkskommisjonen har fått oppgave i å kartlegge eksisterende eiendomsrettigheter for land og vann i Finnmark, og det er ikke utenkelig at enkelte som får disse rettighetene inngjerder myra deres.

Men for Nord-Norge finnes det spesielle regler for multebærplukking. Spesielt i friluftslovens paragraf 5, også kalt Allmenhetens høstingsrett. Dit har «multebærland» fått et eget avsnitt i paragrafen:

«...For multer på multebærland i Nordland, Troms og Finnmark gjelder første ledd bare når eier eller bruker ikke har nedlagt uttrykkelig forbud mot plukking. Uavhengig av et slikt uttrykkelig forbud kan allmennheten alltid plukke multer som spises på stedet.»

Størstedelen av Finnmark er FeFo-grunn. Der gjelder finnmarksloven som sier at enhver har adgang til å plukke multer etter finnmarksloven paragraf 25 til egen husholdning.

For resten av Finnmark og i Troms og Nordland er det forbudt å plukke multer på multebærland, dersom grunneier uttrykkelig har forbud mot det, og har eksempelvis satt opp et skilt eller en plakat.

Grunneier kan derimot ikke nekte en til å spise multer i et inngjerdet område, men kan kreve noe for multene dersom noen plukker og vil ta det vekk fra området.

To har fått eiendomsrett

Finnmarkskommisjonen som ble oppnevnt av Kongen i statsråd 14. mars 2008 har til nå kartlagt fire felt:

• Felt 1 Stjernøya/Seiland - avsluttet 20. mars 2012
• Felt 2 Nesseby - avsluttet 13. februar 2013
• Felt 3 Sørøya - avsluttet 16. oktober 2013
• Felt 5 Varangerhalvøya øst - avsluttet 24. juni 2014

Kommisjonen har anerkjent flere bruksrettigheter, men bare to har fått anerkjent eiendomsrettigheter.

• Felt 1: Aslak Loso
• Felt 2: Ellen Marie Store Olsen

Tre har fått delvis medhold.

• Felt 2: John Georg Dikkanen
• Felt 3: Larine Johnsen
• Felt 5: Gården Sjaabuselven/Geir Wulff)

Vil ikke gjerde inn eiendommen

Aslak Loso som har fått anerkjent eiendomsrettigheter i Seiland, vil ikke sette opp gjerde rundt myra.

– Det vil jeg ikke. Våres familie har skjært gress til skaller (journ.anm. samiske fottøy av reinskinn) på myra, sier Loso.

Finnmarkseiendommen(FeFo) har imidlertid gått i mot Finnmarkskommisjonens vedtak, når det gjelder anerkjennelse av eiendommen til Loso. Den endelige eiendomsavklaringen blir dermed avgjort i utmarksdomstolen.

Loso er likevel i den befatning at dersom alle papirene er i orden, så er det opp til grunneieren hva han gjør med eiendommen sin.

– Grunneier skal kunne gjøre akkurat hva han vil med eiendommen, så lenge papirene er i orden. Dersom noen har lyst å plukke multebær i eiendommen hans, så er det naturlig at de spør om lov, sier han.

Flere krav i indre strøk

Kommisjonen har fått inn totalt 31 krav i de fire kystfeltene.

Feltet i Karasjok kommune, som kommisjonen arbeider med, har de allerede fått inn 44 krav.

Lederen i Finnmarkskommisjonen, Jon Kjetil Gauslaa, kan ikke si noe sikkert om hva som er grunnen til at det er fremsatt langt flere krav i indre Finnmark, enn i kystområdene.

– Noe av grunnen kan nok være at forventningene til kommisjonens arbeid er større i indre Finnmark, og at rettstilstanden kanskje heller ikke er like avklart som ved kysten, sier han.

– I tillegg kommer det forholdet at vi i indre Finnmark får relativt mange krav som gjelder interne reindriftsforhold (journ.anm. beitegrenser og liknende spørsmål). Disse spørsmålene er ikke like aktuelle ved kysten der beitegrensene i større grad er avklart.

– Ikke mulig å gjerde inn multebærmyren

Tilbake til multene.

Pensjonisten Siri Inga Holm er av den generasjonen som er født og oppvokst med å plukke blåbær, tyttebær og multer.

– Vi har blitt vant med å plukke bær. Vi måtte plukke bær. På den tiden var det ikke bare å gå til butikken, for det var ikke bestandig at man fant bær på butikkene.

Hvorfor er det viktig for deg å plukke bær når du nå får kjøpe alt i butikken?

– Jeg har aldri kjøpt multebær i mitt liv. Alltid har jeg funnet nok til meg selv. Når det ikke er så mange bær å plukke så sparer man bærene man har i fryseren. I fjor var det akkurat nok multer. Jeg bruker å spare multer i fryseren, de tåler å bli lagret for flere år.

Hva synes du dersom noen får eiendomsrettigheter til myrer i Finnmark og setter gjerde rundt det?

– Det hører ikke noen steds hjemme. Det må jo være slik at vi skal kunne gå der hvor det er multer. Det er ikke mulig å gjerde inn multebærmyren. Det er er jeg sterkt uenig i, sier Holm.