Hopp til innhold

Slunkent oppmøte av snøskutermotstandere

Det var ikke rare oppmøtet, da Den Norske Turistforening nylig demonstrerte i Oslo, mot snøskuterkjøring. Likevel hevder turstforeningen at det er massiv motstand mot snøskuterkjøring.

Snøskutermotstandere fra DNT

DNT Ung demonstrerte i Oslo, mot snøskuterkjøring.

Foto: Tipser

– Å tillate fornøyelseskjøring vil øke den motoriserte ferdselen i norsk natur betraktelig. Det vil gå på bekostning av det tradisjonelle, aktive friluftslivet og ødelegge muligheten for å oppleve naturen fri for forstyrrelser og motorstøy.

– DNT går derfor sterkt imot den foreslåtte lovendringen, heter det på Den Norske Turistforeningens nettside (ekstern lenke).

Regjeringen har foreslått å endre motorferdselsloven slik at alle kommuner kan åpne for regulære løyper uten krav om nyttekjøring.

Leverte opprop

En rekke friluftsorganisasjoner har gått sammen i et opprop mot lovendringen.

Fredag overleverte tre organisasjoner sin protest til Miljøverndepartementet ved en markering i Oslo. Demonstrasjonen fant sted i forbindelse med overleveringen.

(Artikkelen fortsetter undet bildet)

DNT Ung demonstrerer mot snøskuter

Snøskutermotstandere demonstrerte i Oslo. Men mange var de ikke.

Foto: TERJE PEDERSEN / NTB SCANPIX

– Mot fornøyelseskjøring

– Vi er ikke imot nyttekjøring. Vi trenger blant annet løyper, mat til hyttene og redningstjeneste. Men det er morokjøringen vi ikke ønsker.

– Det vi er mot er å flytte motorsport ut i naturen uten noe formål annet enn å ha det gøy, sier rådgiver Siri Meland i Norsk Friluftsliv til NTB.

– Dette vil mange ikke ha

Siri Meland byline

Siri Meland, friluftspolitisk rådgiver i Norsk Friluftsliv.

Friluftsorganisasjonene mener også at lovforslaget er for dårlig utredet. De etterlyser konsekvensutredning.

DNT mener mange er i mot å åpne for snøskuterkjøring, der det i dag ikke er lov, selv om ytterst få støttet opp om deres anti-snøskuterdemonstrasjon i Oslo.

– Dette er en endring som folk ikke vil ha. Tre av fire sier at de ikke ønsker mer motorisert ferdsel i naturen. Du tar også friheten fra dem som vil oppleve storheten i naturen uten å bli berørt av motorferdsel, sier Siri Meland.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK