Hopp til innhold

– Tillatelse gitt på sviktende grunnlag

Fungerende Sametingspresident Thomas Åhren retter skarp kritikk mot NVEs saksbehandling som har gitt Fred E. Olsen konsesjon til å drifte Kalvvatn vindkraftverk.

Thomas Åhren
Foto: Pressebilde: Norske Samers Riksforbund

Sametinget retter krass kritikk mot Norges vassdrag- og energidirektoratets(NVE) vindkraftverk konsesjon til Fred. Olsen i Kalvvatnan, Nordland fylke.

– Vi synes det er tatt beslutning på noe som ikke holder mål. Denne produksjonen er i et overskuddsområdet som har manglende overføringskapasitet til det markedet som strømmen skal leveres til, sier fungerende Sametingspresident Thomas Åhren.

Sametinget er rimelig overrasket over at det ble gitt konsesjon til å bygge vindkraftverk.

vindmøller
Foto: Bjørn Sigurdsøn / Scanpix

– Tas ikke hensyn til reindrifta

Vindkraftverk planlegges å bli lagt i Kalvvatnan i Bindal kommune, som er midt i sommerlandet til Voengelh-Njaarke (Vestre Namdal) og Åarjel-Njaarke (Kappfjell/Bindal) reinbeitedistrikt.

– Den erfaringen som er i reindrifta andre plasser hvor det pågår utbygginger, er at det gir ringvirkninger på reindrifta så lenge som anlegget er oppe, sier Åhren.

Han mener at kunnskapsgrunnlaget som ligger til stedet fra NVE ikke er tatt hensyn til om hvordan reindrift drives og hva det tåler.

– Godt vindkraftprosjekt

– NVE har gitt konsesjon fordi dette er et godt vindkraftprosjekt. Det har også noen ulemper, blant annet har det ulemper for reindrifta. Kanskje særlig i anleggsperioden, men vi mener at fordelene er større for prosjektet enn ulempene i reindrifta, sier Rune Flatby som er avdelingsleder for konsesjonsavdelingen i NVE.

Rune Flatby

Rune Flatby avdelingsleder i konsesjonsavdeling i NVE

Foto: NVE

Flatby mener det at det er varierende syn fra forskningshold på hvor stor innvirkningen er for reindrifta. Han mener det er enighet om at det er forstyrrelser under anleggsfasen, men uenighet om hvor stor reinsdyrene blir berørt i driftsfasen.

– Det er gjort en del undersøkelser i senere år som tilsier at reinen ikke skyr unna slike områder hvor det er vindkraftverk, men der er det noe forskjellig oppfatning.

Viser støtte

Forrige helg deltok Thomas Åhren på demonstrasjonen så pågikk på Kalvvatnan hvor det planlegges vindkraftverk for å vise sin støtte.

– Fra Sametingets side er dette store inngrep og vår bedømming er det at det truer livsgrunnlaget til den samiske kulturen, og spesifikt reindrifta, avslutter han.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK