Hopp til innhold

Vårflytting av rein med trailere

Full vinter med låste beiter gjør at mange reineiere i Finnmark har måttet ta i bruk trailere i forbindelse med den tradisjonelle vårflyttinga.

Rein-trailer på fergeleiet i Øksfjord

I vår har det vært skytteltrafikk av trailere som har fraktet reinsdyr fra vinterbeitene på vidda til sommerbeitene ved kysten i Finnmark.

Foto: Privat

Reineier Berit Marie Eira fra Kautokeino har stor forståelse for at flytting av rein fra vinterbeitene på Finnmarksvidda til sommerbeitene ved kysten, skjer med trailere i tider når det er dårlig beiteforhold. Men hun håper at dette ikke tar helt av.

–Det er samtidig viktig å ta vare på den tradisjonelle vårflyttinga, sier Eira.

Ivrige TV-seere vil huske henne fra TV-serien «Reinlykke» som NRK sendte i 2008. Her ble det vist unike bilder fra den tradisjonelle vårflyttinga.

Artikkelen fortsetter under bildet:

Illustrasjonsfoto. Reinflokk

Slik blir reinsdyrene tradisjonelt flyttet fra vinterbeitene til sommerbeitene.

Foto: Junge, Heiko / SCANPIX

Hundretusenvis av reinsdyr har tradisjonelt vært på vandring fra innland til kyst i Nord-Norge i april og mai måned. Dette er en hektisk tid for reindriftsfamilier. Også barna deltar, og flere steder har grunnskolene tilpasset undervisninga i fohold til vårlfyttinga.

Majkare, Berit Marie og Mathis Eira, Kautokeino

Her er Berit Marie sammen med dattera Majkáre (8) og mannen Ole Mahtis Eira.

Foto: Privat

– Med vårflyttinga blir barna herdet til å mestre utfordringene på vidda, forklarer Eira.

Hun mener at dette er en viktig del av reindriftskulturen som må føres videre fra slekt til slekt.

Dårlige beiteforhold

F.v: Majkare (8), Mathis (12) og Ole Mathis Eira, Kautokeino

Også i år fikk barna til reineier Berit Marie Eira være med på vårflyttinga. Fv. Majkáre (8), Mathis (12) og ektemannen Ole Mathis Eira.

Foto: Privat

Det er Fylkesmannen i Finnmark som har ansvaret for reindriftsforvaltninga i Finnmark. Underdirektør Adam Klemet Hætta ved avdelingskontoret for Vest-Finnmark bekrefter at stadig flere reineeiere leier trailere til å transportere reinsdyrene til sommerbeiteområder.

– Dette skjer spesielt i tider når det er har vært hard vinter med låste beiter. Da kan reinsdyrene være i så dårlig forfatning at mange nødig vil klare den lange vandringa fra vinterbeitene på Finnmarksvidda til kysten, forklarer Hætta.

Men forvaltninga har ingen statistiske tall som viser hvordan trailertransporten har utviklet seg.

Sparer mye tid

Reindrift er en privat næring. Og det er derfor opp til den enkelte reindriftsutøver å bestemme hvordan vårflyttinga skal skje, forklarer Hætta.

Trailereier fra Kautokeino, Per Mikkelsen Buljo, bekrefter at han har hatt flere oppdrag i vår enn vanligvis. I traileren hans er det plass til et sted mellom 150 og 300 reinsdyr avhengig av hvor store reinsdyrene er.

– Jeg har stor forståelse for at mange reineiere på grunn av dårlige beiteforhold ikke har tatt sjansen å flytte flokkene på den tradisjonelle måten i år, sier Buljo.

Turen med trailere fra vinterbeitene til sommerbeitene hefter bare noen få timer.
Den tradisjonelle vårflyttinga skjer i dagesvis.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK