Hopp til innhold

– Uholdbart at vi ikke får vite omfanget

Sametingsrådet er misfornøyd med at antallet rømt oppdrettsfisk fremdeles er ukjent.

Silje Muotka

–Dette er en av sakene som vi også kan følge opp overfor sentrale myndigheter, sier Silje Karine Muotka, medlem av Sametingsrådet med ansvar for fiskeri- og marine ressurser.

I februar ble det oppdaget lakserømming av ukjent omfang fra et av Nordlaks Oppdrett AS sine anlegg i Tysfjord i Nordland.

– Det er helt utilfredsstillende at vi ikke har fått vite omfanget av lakserømmingen og den pulveriseringen av ansvaret er ikke holdbar. Det er viktig at man har en oversikt over omfanget og det er helt klart aktørene som driver havbruk i området sitt ansvar, påpeker Silje Karine Muotka, medlem av Sametingsrådet med ansvar for fiskeri- og marine ressurser.

Kontrolltelling

Muotka mener at kontrolltelling bør skje slik at man får vite omfanget av denne rømmingen.

– Siden omfanget av lakserømming er betydelig og presset på villaksen er svært betydelig, så er det viktig at fagmyndighetene tar tak i det hele.

Stig Amundsen

– Å håndtere laksen nå på fallende temperatur vil være uheldig i forhold til fiskevelferd, forteller driftsleder Stig Amundsen i Nordlaks Oppdrett AS i Tysfjord.

Foto: Harrieth Aira

Hun mener myndighetene må ta ansvar og at man må vurdere sanksjoner.

- Det at næringen tar ansvar for rømmingen i form at man må betale høyere bøter og at man må merke oppdrettsfisken, er to tiltak som man bør vurdere nærmere.

Telling vanskelig

Sjøtemperaturen er grunnen til at Nordlaks ikke ønsker å telle fisken som er igjen i merden på nåværende tidspunkt.

– Å håndtere laksen nå på fallende temperatur vil være uheldig i forhold til fiskevelferd, det å trenge fisken nå vil stresse fisken, forklarte driftsleder i Tysfjord Stig Amundsen til NRK i forrige uke.

Håvard Dekkerhus, fung. regiondir. Fiskeridirektoratet Nordland

– På dette tidspunktet har vi ingen målemetoder som gjør at vi kan si hvor mye fisk som har rømt, forteller Håvard Dekkerhus, seksjonssjef forvaltning i Fiskedirektoratet.

Foto: Kåre Riibe Ramskjell / NRK

Fiskedirektoratet har ingen planer om å kreve telling. Dette skal de vurdere mot våren.

– På grunn av temperaturen i havet på vinteren kan vi ikke pålegge telling av fisken. Når det er kaldt i havet, kan tellingen utløse skader og sykdom som i verste fall kan gi stor dødelighet. Vi må vente med å ta en vurdering til månedsskiftet april/mai når sjøtemperaturene har blitt litt høyere, fortalte seksjonsleder for Fiskeridirektoratet Håvard Dekkerhus til NRK.

Følger opp

Sametingsrådet vil nå ta opp saken med sentrale myndigheter.

– Sametingsrådet har jevnlig en dialog med sentrale myndigheter om fiskerirelaterte saker. Dette er en av sakene som vi også kan følge opp overfor sentrale myndigheter. Det vil vi gjøre, min oppfatning er at vi dette må få bedre hånd om, sier Muotka.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK