Hopp til innhold

– Potensielle velgere uteblir

Potensialet for en større oppslutning i Sametingets valgmanntall er høy, men innmeldingssystemet reduserer den mulige økningen. Det mener tidligere sametingspresident Ole Henrik Magga.

Stemmegivning

Dagens innmeldingssystem til Sametingets valgmanntall hindrer den potensielle økningen, mener tidligere sametingspresident Ole Henrik Magga.

Foto: Liv Inger Somby / NRK

I forrige uke ble det klart at det er over 15.000 personer i Sametingets valgmanntall. Dette er en økning på nesten 900 personer fra forrige valg, som var i 2009. Tidligere har det blitt nevnt at dette tallet kunne ha vært enda høyere, dersom rekrutteringen hadde startet tidligere.

Tidligere sametingspresident Ole Henrik Magga mener at det er innmeldingssystemet som hindrer en større oppslutning.

– Det er selve systemet som hindrer en eventuell økning. Man kan tenke at potensialet hadde vært på rundt 20.000 personer, og jeg mener også at dagens økning går sakte, sier Magga.

Ole Henrik Magga

Tidligere sametingspresident Ole Henrik Magga mener at dagens innmeldingssystem hindrer en økning i valgmanntallet.

Foto: Dragan Čubrilo / NRK

Ikke aktuelt med åpent valg

Magga forteller at det i starten ble diskutert om det er aktuelt å ha en annen ordningen enn dagens individuelle innmelding til valgmanntallet. Dette fant de ikke en løsning på, fordi det ønskelige er frivillig valgdeltakelse. Dermed fant de ikke en bedre løsning.

Steinar Pedersen, som også var med i opprettelsen av Sametinget, er også enig i at dagens ordning er den beste. Han mener det ikke er aktuelt med åpent valg.

– Sametinget er samenes folkevalgte organ, og da må noen kriterier oppfylles før en kan være med å bestemme hvem som skal sitte i Sametinget. Dermed ville ikke fritt valgdeltakelse fungert, sier Pedersen.

– For de som bryr seg

Per dags dato er det flere kriterier som må oppfylles før en kan stemme ved sametingsvalget. Deriblant er et viktig kriterium at alle skal avgi en erklæring om at de oppfatter seg selv som same.

Magga sier at manntallet kan øke til flere hundretusen, hvis man rekrutterer alle som kan oppfylle kriteriene innenfor Sametingets valgmanntall.

– Men det som skjer da er at de som Sametinget opprinnelig er opprettet for, vil bli en minoritet. Nemlig de som blir berørt av de samiske sakene til daglig, sier Magga.

Han mener at i all hovedsak burde valgmanntallet være for de som bryr seg om samiske saker og blir berørt av disse. Dermed burde ikke Sametingets valgmanntall åpne opp for alle, fordi slik kan Sametinget miste sin opprinnelige funksjon i det samiske samfunnet.

Tør ikke å spå et ønskelig tall

Steinar Pedersen

Steinar Pedersen, som var med i opprettelsen av Sametinget, mener at økningen viser at den samiske identiteten er på frammarsj.

Foto: Siv Eli Vuolab / NRK

Både Magga og Pedersen mener at det er vanskelig å gjette i hvilket nivå valgmanntallet bør ligge på.

– Jeg er ikke så bekymret over at økningen ikke er så stor, fordi som vi alle vet er ikke den samiske befolkningen så stor. Og hva tallet burde være, det er det ingen som vet, sier Magga.

Steinar Pedersen mener at dagens økning ikke er så ille, fordi han mener at økningen fra 1989 til 2013 viser at Sametinget har fått større legitimitet. Og i tillegg har stadig flere unge oppdaget sin samiske identitet, og de velger da å melde seg inn i valgmanntallet.

Men hvor høyt tallet burde være, mener Pedersen er vanskelig å spå.

– Det er veldig vanskelig å svare på det. Men et av målene bør være at det burde øke til 20-30.000. De som oppfyller de generelle kriteriene, altså språkkriteriene, er mange tusen, og det er dem man burde klare å rekruttere, sier Pedersen.

Korte nyheter

  • Samisk språkteknologi møter utfordringer med teknologigigantene

    Språkforskere og -arbeidere mener at den digitale utviklingen både gir muligheter og utfordringer for urfolksspråk.

    Divvun har laget samisk stavekontroll og tastatur, men de store teknologifirmaene åpner ikke opp helt for samisk språkteknologi.

    – Problematikken er at de store teknologiselskapene ikke åpner sine software-programmer og maskiner for samiske språk. Vi lager samisk språkteknologi, men får ikke det implementert i programmer som folk bruker til daglig, sier overingeniør i UiT Inga Lill Sigga Mikkelsen, som jobber med samisk språkteknologi i Divvun.

    Mikkelsen mener at man må kunne bruke språket om det skal være levende.

    – Det gjør at vi samiskspråklige ikke får bruke språket vårt når vi bruker digitale verktøy. Dette er en veldig alvorlig sak, for hvis våre språk skal ha en fremtid så må vi kunne bruke språket i alle aspekter av livet vårt.

    Urfolksspråkarbeidere fra Canada og New Zealand møter også utfordringer for deres urfolksspråk.

    – Jeg ser mange utfordringer. For det første, så er urfolksspråk nesten ikke representert på nett. Dette inkluderer blant annet sosiale medier og tastaturer. Veldig mange urfolksspråk har ikke tastaturer, og mangler derfor representasjon, sier Aiyana Twigg, som er språkforsker i Canada.

    Divvun har hatt møter med Google og Microsoft.

    – Møtene i seg selv har vært trivelige og positive. Problemet har vært at etter møtene skjer det ikke noe mer, sier leder for Divvun-gruppen Sjur Nørstebø Moshagen.

    Google og Microsoft svarer NRK per epost.

    – For oss er det viktig at alle kan lese og skrive sitt språk på nett, inkludert samisk. Vi har en ambisjon om å en dag kunne støtte alle verdens språk. Dette er et stadig pågående arbeid, og vi har nå over 100 språk tilgjengelig, skriver kommunikasjonsdirektør i Google Sondre Renander.

    – Programvarer som tidligere ble laget for
    datamaskiner, vil ikke lenger fungere,og applikasjonsutviklere må også flytte applikasjonene sine til skyen, skriver kommunikasjonsdirektør i Microsoft Pekka Isosomppi.

    Divvun svarer at de har gjort dette. Men at skyversjonen ikke er like bra som på for eksempel norsk og engelsk.

  • Stuorradikki digaštallamis: – Dárbbašuvvojit lasi sámegielat bargit veahkkeásahusain

    Stuorradiggi dohkkehii ikte buoridanplána dasa movt eastadit ja dustet mánáid illastemiid ja veahkaválddálašvuođa bearrašiin.

    Stuorradikki digaštallamis maid deattuhuvvui ahte veahkkeásahusain, gos dábálaččat gártet dustet dákkár áššiid, dárbbašuvvojit lasi bargit geat máhttet sámegiela.

    Olgešbellodaga Anne Kristine Linnestad muittuhii ahte váilot sámegielat politiijat ja sámegielat heahteveahkkebargit ieš guđet ge dearvvašvuođasurggiin.

    – Easkka dalle ožžot sámit ge dohkálaš bálvalusa namuhuvvon veahkkebargiin, go dat máhttet sámegiela ja dovdet sámi kultuvrra, logai Linnestad ievttá digaštallamis.

    Su bellodatustit, Erlend Svardal Bøe, ges deattuhii ahte ráđđehus berre hoahpuhit mánáidviesuid ásahemiid davvin.

    Dál gártet ain olu mánát, geat dárbbašit veahki maŋŋá go lea vásihan veahkaválddálašvuođa ja illastemiid, guhkes gaskkaid johtit lagamus mánáidvissui, nu gohčoduvvon barnehus dárogillii, muittuhii son.

    Stuorradikkis lei muđuid stuorra ovttaoaivilvuohta go meannudedje plána.

    Stuorradiggi mearridii maid ovttajienalaččat ahte ráđđehus galgá ásahit mánáide ge seammalágan beaivvát ala (akutt) dustehusa, mii rávisolbmuide fállojuvvo go sii leat vásihan veagalváldima.

    Stortinget
    Foto: Tore Ellingseter / NRK
  • Nye forskrifter for ungdomsfiske – Inkluderer nå uregulerte arter

    Forskriften for ungdomsfiske, som arrangeres av kommunene, er endret.

    Tidligere gjaldt forskriften kun for adgangsregulerte arter, noe som kommunene fant utfordrende.

    Nå er forskriften justert til å også gjelde uregulerte arter, som taskekrabbe og breiflabb.

    Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss mener dette vil gjøre det lettere for kommunene å gi et godt tilbud til ungdommene. Nærings- og fiskeridepartementet har derfor justert forskriften i år.

    Bortsett fra denne endringen, videreføres ordningen som før.

    En taskekrabbe.
    Foto: Jan Gulliksen / NRK