Hopp til innhold

Mindre gauper skutt i år enn før

Av en totalkvote på 121 dyr, ble 77 gauper felt i løpet av årets kvotejakt.

Jaktlag skjøt gaupe i Beiarn

77 gauper har blitt skutt under årets kvotejakt. Denne gaupa ble tatt av et jaktlag i Beiarn tidligere i år.

Foto: Jan Steen

Tall fra Direktoratet for naturforvaltning (DN) viser at antall felte gauper har økt kraftig fra 2007 til 2011, sistnevnte som ble et rekordår med 137 felte dyr. Fellingstallene på gaupe har imidlertid stabilisert seg de siste to årene.


Antall familiegrupper er redusert de siste tre årene og nærmer seg det nasjonale fastsatte bestandsmålet på 65, viser oversikten fra DN.

– Dette viser at kvotejakten, som er en ordinær jakt på et bestemt antall individer, er et effektivt virkemiddel for å regulere bestanden av gaupe, sier seniorrådgiver Jan Paul Bolstad i DN i en pressemelding.

Kvotejakten er ikke bare et bestandsregulerende virkemiddel. Formålet er også å redusere og forhindre skader.

I region 2-4, 6 og 8 fastsatte de regionale rovviltnemndene kvoter for jakt på gaupe. Miljøverndepartementet fastsatte de endelige kvotene i region 3 og 6 etter at kvotene ble påklaget. I region 5 og 7 fastsatte DN kvotene etter anmodning fra rovviltnemndene.

Det ble åpnet for å felle 121 gauper fra 1. februar. Inntil 71 av disse kunne være voksne hunngauper. Da kvotejakten ble avsluttet 31. mars, var altså 77 dyr felt. 27 av dem var voksne hunner.

Statistikk over felte gauper i 2013

Her er tallene for årets kvotejakt.

Foto: Direktoratet for naturforvaltning

I region 6 og 8 ble under halvparten av kvoten felt. I region 2 ble hunndyrkvoten fylt før totalkvoten. I region 7 Nordland ble jakta stoppet etter at to hunngauper ble skutt i starten av jakta. I områdene med kvotefri jakt nord i Nordland er det skutt tre gauper, derav to voksne hunndyr.

Bestanden på vei ned

Høye uttak av gaupe i Norge siden 2009 har medført at bestanden er på vei ned fra 92 familiegrupper i 2009 til 69 familiegrupper før jakt i 2012.

Nedgangen i bestanden skyldes i hovedsak høye uttak i samme periode.

– Dette har vært nødvendig for å redusere bestanden mot det nasjonale bestandsmålet på 65 familiegrupper av gaupe. Uttakene har også vært medvirkende til at dokumenterte skader på sau forårsaket av gaupe har gått ned siden 2009, sier Bolstad.

Ser effekten i 2014


Effektene av årets jakt vil ikke vises før i mai 2014. Da rapporterer Rovdata inn hvor mange familiegrupper vi har i Norge, bestandsestimat og bestandsutvikling av gaupe. Effektene av fjorårets jakt vil vises ved Rovdatas rapportering i mai inneværende år.

Publisert

Mer fra NRK Sápmi

Korte nyheter

  • Ođđasat - norsk

    Tilbyr gratis helsekontroll

    Les på lulesamisk.

    Du som bor i Hamarøy kommune og er mellom 40 og 79 år, kan nå få en helsekontroll uten å betale for det.

    29. april startet Saminor 3-undersøkelsen i Hamarøy kommune, og varer fram til 14. mai.

    Alle som deltar får tilbakemelding på blant annet blodtrykk og om de er i faresonen for å utvikle diabetes. Kommunen får ikke vite noe om helsen til enkeltpersoner.

    – Et veldig godt tilbud jeg håper alle takker ja til, sier kommuneoverlege Elisabeth Richter i en pressemelding på kommunens nettside.

    – Vi får en anonym oppsummering av resultatene etterpå. Det er nyttig når vi skal planlegge helsetjenester i årene som kommer. Jo flere som deltar, jo bedre rapport får vi, sier ordfører Britt Kristoffersen Løksa i pressemeldingen.

    Kommunen tilbyr gratis buss til helsesjekken på Storjord, der Saminor har etablert en midlertidig helsestasjon.

    Femti kommuner er med i Saminor 3. For første gang i Norge skal en befolkningsundersøkelse også forsøke å kartlegge hvordan fornorskningspolitikk og andre verdenskrig påvirker helsa vår i dag.

  • Ođđasat - norsk

    Melder seg inn i Norske kjernekraftkommuner

    Norske kjernekraftkommuner (NKK) har invitert samtlige fylkeskommuner og kommuner i landet til å bli medlem av organisasjonen. I den forbindelse bes det også om at kommuner legger frem sak til politisk behandling der det tas stilling til medlemskap.

    Kommunestyret i Hamarøy vedtok i dag med 15 mot to stemmer å melde seg inn i NKK og betale årskontingent tilsvarende 20 000 kr for 2024 for å tilegne seg mer informasjon om kjernekraft.

    Ordfører Britt Kristoffersen Løksa er skeptisk til vindkraftutbygging, og mener at det er arealkrevende og har mange potensielle konflikter, blant annet med reindrift og fugleliv, og mener kommunen bør utforske mulighetene med kjernekraft.

    – Begrunnelsen for min del er at kjernekraft er umodent, men det å delta i norske kjernekraftkommuner synes som en meget god mulighet til å være med og påvirke politikken og tilrettelegging av regelverk for noe som potensielt kan komme å være aktuelt i framtida, sa Løksa under kommunestyret.

    Per-Elling Braseth Ellingsen (SV), som stemte i mot, mener det blir et påskudd for å unngå å se på alternative løsninger som energieffektivisering, som sol og vind.

    – Norge som land har ingen store fordeler utover thoriumforekomster til å drive med kjernekraft. I hvert fall ingen fordeler når det gjelder vann og elver, og det som trengs til kjøling for kjernekraft. Jeg ser ikke noen grunn til å bruke 20 000 eller 10 000 kroner på å være med på dette. Heller bruke de pengene på andre områder hvor vi har komparative fortrinn, som vannkraft, vindkraft, og bølgekraft for den saks skyld.

    Organisasjonen NKK etableres formelt under årsmøtet 31. mai 2024. Ordfører deltar på vegne av Hamarøy kommune.

  • Ođđasat - norsk

    Svensk gruveprosjekt kan bli strategisk EU-projekt

    Loga sámegillii.

    Gruveselskapet Blulake Minerals vil gjøre gruveprosjektet Rönnbäcken til et strategisk EU-prosjekt.

    Bluelake Mineral har tre utvinningstillatelser vest for Tärna, i Sverige. Selskapet vil satse mest på utvinning av nikkel og kobolt.

    Begge stoffene brukes til batterier og mineraler, og står på EUs nye kritiske og strategiske liste, som er en liste mineraler som EU beregner som mineraler verden vil trenge i tiden som kommer.

    Selskapet regner med å få langt raskere saksbehandling dersom prosjektet er et strategisk EU-prosjekt.

    Naturvernforbundet i Sverige frykter at gruvene vil få store konsekvenser for naturen. Det skriver SVT Sápmi.

    Landskap fra en fjelltopp med innsjø i bakgrunnen. Grantrær i fjellsida ned mot vannet.
    Foto: SR sameradion

Langlesing

Gahčosat

  • Telefon Kárášjohka:  78 46 92 00
  • E-post:  sapmi@nrk.no
  • E-post nyhetsredaksjon:  saminyhetsavdeling@nrk.no
  • Redaktør NRK Sápmi:  Johan Ailo Kalstad
Norsk Presseforbund, logo.

Vi arbeider etter
Vær Varsom-plakatens regler
for god presseskikk.

Den som mener seg rammet av urettmessig publisering, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund som behandler klager mot mediene i presseetiske spørsmål.

Nyhetstips 03030

Kontakt

Hjelp

Tjenester

Produksjon

Salg

Til toppen