Hopp til innhold

Har skrevet «påskekrim» på samisk

Skjærtorsdag utgir Máret Ánne Sara - Mikkol Ivvára Jovsseha Máret - sin første roman, «Ilmmiid Gaskkas». Boka er ikke noe hun har vært nødt å skrive, men det falt henne naturlig å gjøre det - og da gjorde hun nettopp det.

Máret Ánne Sara

Máret Ánne Sara er spent på hva slags tilbakemeldinger hun kommer til å få på hennes første spenningsroman.

Foto: Johan Mathis Gaup

Kautokeino-kunstneren er ikke helt sikker på hva hun føler dagen før utgivelsen. Litt spent er hun iallfall:

– Jeg føler meg litt utladet, og klarer ikke å jobbe akkurat nå, og jeg er heller ikke helt sikker på hva jeg skal føle nå. Det er både litt skremmende, men samtidig morsomt, forteller Sara om det at andre skal vurdere hennes bok.

Få samiske bøker

Hun skrev opprinnelig boka slik at samisk ungdom skulle få mer å lese på sitt eget morsmål. Hun mener det finnes for få samiske bøker for denne målgruppen.

– Jeg ville skrive noe bra og spennende for ungdommen, da det finnes for lite litteratur rettet mot disse. Det skulle være spennende, men samtidig naturlig og knyttet til vår del av verden, sier Máret Ánne Sara.

Hun vil ikke på noen måte revolusjonere noe, men skrive noe som for henne kom naturlig.

Spenningsromanen "Ilmmiid Gaskkas" skrevet av Máret Ánne Sara

Máret Ánne Sara debuterer som forfatter med boka 'Ilmmiid Gaskkas'. Boka er en spenningsroman for ungdom.

Foto: Johan Mathis Gaup

Fenger flere generasjoner

Boken, som lanseres på Thon Hotell i Kautokeino på ettermiddagen skjærtorsdag, er en spenningsroman. En blanding av tradisjonelle sagn, mikset med en like stor del egenkomponert fantasy.

Den handler om det overtroiske og overnaturlige, det som finnes mellom himmel og jord. Noe som jo også kan virke helt hinsides, men som likevel faller veldig naturlig for oss samer som er vokst opp med slike sagn og eventyr som del av vår kultur og oppdragelse, forklarer forfatteren.

Så mye mer enn det vil hun ikke si om boka, da hun ønsker at leserne skal oppleve den selv. Selv om boka er skrevet for ungdommen, så betyr det ikke at andre lesergrupper ikke vil finne den interessant.

– Forlaget oppdaget underveis i prosessen at dette ville bli en bok også de voksne vil finne interessant og lese, og om de gjør det, gleder det meg, smiler Sara.

Máret Ánne Sara.

Máret Ánne Sara vil ikke kalles multikunstner. Hun jobber med billedkunst og debuterer nå også som romanforfatter.

Foto: Johan Mathis Gaup

Tid til å realisere drømmer

Mange har omtalt henne som en multikunstner, men der vet hun ikke om hun er helt enig.

- Jeg tror ikke jeg vil omtale meg selv med så stor tittel. Jeg er ydmyk i forhold til det jeg holder på med. Jeg har siden jeg var barn, likt å høre historier og fortellinger, og besøker ofte mine besteforeldre for å høre de fortelle. Derfor har jeg lenge hatt lyst å skrive en bok om disse historiene, sier Sara.

Hun har jobbet lenge med boka, men selve arbeidet startet faktisk i en periode da hun hadde en såkalt «kreativ tørke». Så kom en annen kunstner henne til unnsetning.

– Jeg hadde da møter med sangeren Max Mache, der vi utfordret hverandres kreativitet, pushet hverandre. Etterhvert som jeg begynte å skrive, kom bare boka. At jeg har valgt å prioritere boka er også et resultat av prioritering av ens drømmer. Fra jeg begynte å jobbe med kunstneriske prosjekter, så har det bare blitt mer og mer av de, og det er kommet helt naturlig og er ikke resultat av noe jeg har ønsket å gjøre, forteller Máret Ánne Sara.

Gruvedrift vekker engasjement

På samefolkets dag åpnet kunstneren sin egen billedutstilling, som ble mottatt med begeistring, og som også har vært gjenstand for mange diskusjoner.

Til dels sterke bilder med klar symbolikk til et undertrykt folk, og en undertrykt reindriftsnæring var å se på utstillingen. Sara medgir at hun har et sterkt samfunnsengasjement på disse områdene.

– Dette har nok kommet mer til syne den senere tid, med gruvegigantenes inntog i Sápmi. Jeg har personlig alltid vært opptatt av naturen, reindriftas kår og minoriteters kamp mot stormakta, men nå merker jeg at flere bryr seg og vil gjøre noe for å stoppe dette overgrepet, spesielt de siste månedene, sier hun.

Hun synes det er svært viktig at unge sier ifra nå, at nok er nok:

– Å forsøke å presse reindrifta ut av sine tradisjonelle områder, deres levesett og levegrunnlag, er noe som man må ta en stilling til nå, for sammen er vi sterke. Om man ikke gjør noe og staten fortsetter som nå, så ser dette ikke veldig lyst ut, med tanke på fremtiden for denne sårbare næringen, for vårt liv, sier Máret Ánne Sara.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK