Hopp til innhold

Reindriftsfamiliene fortsetter kampen

Denne uken skal tre reindriftsfamilier fra Nesseby, Neiden og Pasvik treffes i lagmannsretten.

Denne uken skal tre reindriftsfamilier fra Nesseby, Neiden og Pasvik treffes i lagmannsretten.

Se video

De aktuelle reindriftsfamiliene har vært i Tingretten før. Den gangen tapte Smuk familien fra Nesseby. Saken ble anket til lagmannsretten. Og rettstvisten fortsetter denne uken i Hålogaland lagmannsrett.


Rettstvisten dreier seg om vinterbeiteområdene i Øst-Finnmark, nærmere bestemt Sør-Varanger. Reineierne fra Nesseby har gjort krav på beiteområdene i Sør-Varanger. Disse vinter beiteområdene brukes nå av reineiere fra Neiden og Pasvik.

– Påvirker drifta


Reineier og leder for Pasvik reinbeitedistrikt Egil Kalliainen sier til NRK Sápmi at rettsaken går utover drifta. Han får ikke tid til å være med flokken som han vanligvis er på denne tiden av året, i stedet går tiden til å gå gjennom saksdokumenter og å forberede seg til rettssaken.

– Det påvirker reindrifta i Pasvik negativt. Fokuset blir på rettssak og papirarbeid, i stedet det som vi egentlig lever av, nemlig reindrift, sier han.

Rettssaken tar på i følge Kalliainen, både psykisk og økonomisk.

– Områdene tilhører oss

Reineirne i Nesseby, Smuk-familien fra Varangerbotn, påstår at det er de som har rettighetene til å ha rein i vinterbeiteområdene i Sør-Varanger.

– Dette er områder som tilhører oss. Og som har hørt til Varangerbotn reindriftsutøvere, sier reineier fra Varangerbotn Iver-Per Smuk .

I Indre-Finnmark tingrett tapte Smuk-familien.


– Slik dommen ble, så tar den fra oss områder som vi bruker i dag. Det er helt klart at det kan vi ikke godta, sier Smuk.

Nesseby reindriftsutøverne mener de har vinterbeiterettighet til områdene 5A, 5B, 5C og 5D. Dette utgjør størstedelen av beiteområdene på sørsiden av Varangerfjorden. Indre-Finnmark tingretts dommen tilsa at kun 5D er Nesseby reineiernes vinterområde. Mens 5C tilhører reineierne fra Neiden og Pasvik.

Begge parter tror på medhold

Advokaten til Nesseby reineierne tror at de vinner i lagmannsretten.

– Jeg tror at når lagmannsretten går gjennom saken på nytt, og vurderer fakta på nytt, så tror vi at dette vil gå veien, sier advokat Thomas Hjermann.

Egil Kalliainen er på sin side ikke redd for at lagmannsretten vil endre dommen.

– Det blir en ny runde i retten nu, vi er positivt innstilt på at sakens utfall blir som i første instans, sier Kalliainen.

Korte nyheter

  • Ekstrabevilgning sikrer yrkesfagtilbudet i Hamarøy

    Fylkesrådet har i dag bestemt at elevene ved Knut Hamsun joarkkaskåvllå/videregående skole, avdeling Hamarøy, som ønsker full opplæring i bedrift (FOB) «Steigenmodellen» vg1 og vg2, skal få ta sine fellesfag på Oppeid.

    Fylkesrådet har gått inn for å bevilge 500.000 kroner ekstra for å kunne beholde fellesfagundervisningen for denne gruppen på Oppeid. Dette gjelder både de som har dette tilbudet inneværende skoleår, samt de som ønsker det fra høsten av.

    Det har vært reaksjoner fra elever og foreldre på at denne fellesfagundervisningen opprinnelig var lagt til Steigen. Dette ville ha medført at noen elever ville ha måttet flytte. Nå kan de ta sine fag på nærskolen, skriver fylkesråd for utdanning og kompetanse Joakim Sennesvik i en pressemelding.

    – Det betyr enormt mye for den enkelte elevene og for bredden i tilbudet på skolen at det er et miljø med forskjellige fagkretser. Også for lokalsamfunnet er dette av stor betydning, sier ordfører Britt Kristoffersen Løksa i Hamarøy til Avisa Nordland.

    Til høsten skal fylkeskommunen vedta en ny tilbudsstruktur fra skoleåret 2025/26 som skal være i fire år.

    – Det vil si noe om hvilke tilbud vi skal ha på de ulike skolene våre. Den planen vil jo si noe mer langsiktig for KHVGS og de 15 andre videregående skolene vi har, sier Sennesvik til NordSalten Avis.

    Knut Hamsun videregående skole - joarkkaskåvllå
    Foto: Elena Junie Paulsen / NRK
  • Fire millioner til ungdom under Bodø 2024

    Fire millioner kroner har blitt bevilget til ungdomsprosjekter i Nordland gjennom UNG-prosjektet (Bodø 2024). Pengene har blitt fordelt på 77 ulike kulturelle ungdomsprosjekter i fylket.

    Tre av prosjektene som har mottatt støtte er fra Hamarøy – UNG AGE Hamarøy 2024, Ungdommens dag - på Skutvik Kystfæstival og «Vi e her - Mij lip dáppe 2024» låtskriver-workshop.

    Målet med bevilgningene er å skape et unikt ungdomsprogram som reflekterer ungdommens behov, ønsker og visjoner. Prosjektene blir en del av ungdomsprogrammet til UNG2024 (Bodø 2024).

    Det er Samfunnsløftet Sparebank 1 Nord-Norge som gikk inn med over fire millioner kroner til utlysninger for ungdom i Nordland.

    De fem nye Hamarøyskolenes forestilling «Vi e her/Mij lip dáppe» november 2018, ett år før sammenslåing av kommunene Tysfjord vest og Hamarøy.
    Foto: Elena Junie Paulsen/PRIVAT
  • Australias bidrag tar urfolkskultur og -språk til Eurovision 2024

    Den elektroniske musikkduoen Electric Fields skal representere Australia på Eurovision Song Contest 2024 i Malmö i Sverige.

    Duoen består av Zaachariaha Fielding og Michael Ross, og de skal fremføre deres nye sang, «One Milkali (One Blood)», som inneholder aboriginspråket Yankunytjatjara.

    Electric Fields er kjent for sin unike blanding av moderne elektronisk sjel og gammel urfolkskultur, og synger på aboriginspråkene Pitjantjatjara og Yankunytjara, og engelsk.

    For Fielding er det å synge på et urfolksspråk i Eurovision en mulighet til å hedre hans arv og utfordre historiske fortellinger rundt urfolk i Australia.

    Electric Fields søker å gjøre en varig innvirkning med deres budskap om enhet, aksept og kulturell stolthet, skriver nettstedet bwtribal.com.

    Australia. Eurovision Song Contest.
    Foto: AFP