Hopp til innhold

Menneskene må være i fokus

– Kampen om ressursene i Arktis tilspisser seg, men det viktigste er å ta vare på menneskene som bor i sårbare arktiske samfunn, sier den kanadiske helse- og nordområdeministeren Leona Aqlukkaq.

Helseminister Leona Aglukkaq
Foto: Roger Manndal

Den store internasjonale konferansen Arctic Frontiers som begynte i Tromsø i dag fokuserer på utviklingen i nordområdene.

– Det er spesielt viktig å ta vare på urfolkssamfunn, sa Aqlukkaq under åpningen.

Hun er også historisk, var den første fra Inuk-tribe, som ble utnevnt som minister i Canada. I mai overtar hun lederskapet i Arktisk Råd etter den svenske utenriksministeren Carl Bildt.

En utfordring for urfolk

– Urfolk vil bo i tradisjonelle områder og de vil livnære seg slik forfedrene har gjort det gjennom flere generasjoner, sier Aglukkaq. Hun forventer at urfolk får delta aktivt i prosessene for å få en positiv utvikling i nord.

– Samer, inuitter og mange andre urfolk lever av det naturen gir oss. Vi er jegere og fiskere, men det er også viktig å skape levedyktige og stabile arbeidsplasser, sier helseministeren. Hun forventer at dialogen mellom Arktisk Råd og urfolk styrkes, og at de tradisjonelle stemmene fra mange urfolkssamfunn kan være med på å påvirke utviklingen i Arktis.

Forstår bekymringen

Utenriksminister Espen Barth Eide sier at interessemotsetningene er store, men det viktigste er å respektere konvensjoner og lover i de ulike land, som ivaretar utviklingen i arktiske urfolkssamfunn.

carl bildt og espen barth eide
Foto: Nils Mehren / NRK

– Det er interessemotsetninger og man må finne kompromisser, så derfor er det nødvendig å involvere urfolk, sier Barth Eide.

Han skjønner bekymringen blant urfolk og sier at det er viktig å utnytte det potensialet for verdiskapning og arbeidsplasser – som ligger i store mengder i nordområdene.

– Prinsipielt så er dette ikke et nytt problem og dette er vekst og vern problematikken som vi har holdt på med i mange år. Vi er et land som ønsker å ta vare på miljø og samtidig lever vi av å utnytte naturressurser, sier utenriksminister Barth Eide.

Ministrene kommer med nye signaler

Leder i Samerådet, Olav Mathis Eira, mener at det er positivt når så mange ministre innlemmer urfolk når de snakker om mulighetene i nord.

– Alle har nevnt oss og de snakker om vår fremtid i den kommende kaotiske ressurskampen som kommer til Arktis.

Det var også svært viktig at sametingspresident Egil Olli fikk muligheten under åpningen i dag å presisere hvorfor urfolk bør beskyttes, spesielt de som bor i sårbare områder, sier Eira.

Helseminister Aglukkaq skal overta formannsvervet i Arktisk Råd og hvilke forventninger har du til henne?

– Vi har allerede hatt et møte med den kanadiske helseministeren, hvor vi presenterte saker som bør prioriteres de neste årene. Leona overtar vervet i mai og det blir spennende å se om hun klarer å ivareta urfolksstemmen i Arktisk Råd, sier Eira.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK