Hopp til innhold

Skriver du samisk på Twitter og Facebook?

Bare 82 twitterbrukere skriver på samisk. Nå vil forskeren Niamh Ní Bhroin finne mer ut om dette.

Sosiale medier

Sosiale medier som Facebook og Twitter er viktige for minoritetsspråk, mener forsker.

Foto: NRK

Niamh Ní Bhroin

Niamh Ní Bhroin har irsk som morsmål. Hun forsker på bruken av minoritetsspråk på sosiale medier.

Foto: Privat

Twitter
Foto: Skjermdump
– Sosiale medier er en fin måte å komme i kontakt med andre som bruker samisk eller andre minoritetsspråk på slike medier. Man kan også lære seg en hel del, sier hun til NRK.

Hun er stipendiat på Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo.

Forskningsprosjektet hennes går blant annet ut på å følge individer på sosiale medier som Twitter og Facebook, og sette dette inn i et minorietsspråklig perspektiv.

– Vanskelig å bruke morsmålet

Hun er fra Irland, og har irsk som morsmål. Irsk er minoritetsspråk i landet.

– Jeg skjønte at det var vanskelig å bruke morsmålet utenfor familie- og utdanningssammenheng. I 2007 oppdaget jeg imidlertid at folk hadde begynt å bruke irsk i sosiale medier. Det synes jeg var veldig spennende, forteller hun.

Etter hvert ble dette noe som Niamh Ní Bhroin begynte å interessere seg mer og mer for. Hun så etter noe som kunne sammenlignes med det som skjedde i Irland, og forstå dette sett i et annet perspektiv.

– Samisk var et minoritetsspråk som var noe jeg kunne sammenligne med. Både samisk og irsk snakkes i forskjellige land. Brukerne av samisk og irsk er ikke på samme sted når språkene brukes. Det er store avstander både i samiske områder og i Irland, og derfor kan sosiale medier være et hjelpemiddel til å kommunisere med på en enkel måte, forteller forskeren.

– Et personlig valg

Niamh Ní Bhroin mener sosiale medier er viktig med tanke på språkbevaring og utvikling, men sier språkvalget er noe hver enkelt må gjøre.

– Et minoritetsspråk må bli brukt på alle områder for at folk skal få følelsen av at det er et språk som fungerer, og som er relevant på alle livets områder. Dette må være et personlig valg, og ikke noe man kan tvinge folk til å gjøre. Fordi dette handler om folks egen forståelse av hva som er relevant for dem, sier hun.

I Irland har man hatt en strategi for bruk av irsk, men her er det sosiale medier tatt med. En organisasjon følger med i språkbruken, har tatt til orde for mer bruk av slike medier for å fremme og bevare språket.

– På Twitter øker antallet på de som bruker irsk. Da jeg begynte forskningen min for halvannet år siden var det cirka 2.000 mennesker som skrev irsk, men nå er det omlag 4.500 som gjør det, forteller hun til NRK.

Nettstedet Indigenous Tweets viser hvor mange som bruker minoritetsspråk på Twitter.

Den viser at det i øyeblikket er 68 personer som skriver nordsamisk på nettstedet.

– Her har ikke utviklingen gått like raskt som blant irskspråklige brukere. Da jeg begynte på prosjektet for 18 måneder siden, var det 57 brukere, sier Niamh Ní Bhroin.

I tillegg skriver elleve på sørsamisk og tre på anár-samisk.

Følger samiskspråklige brukere

I slutten av januar skal forskeren besøke Kautokeino. Senere skal hun innom Tromsø i forbindelse med forskningsprosjektet.

– Den samiske kulturen er noe nytt for meg. Derfor gleder jeg meg til disse reisene. I over et år har jeg fulgt med bruken av samisk på sosiale medier, og ut i fra dette har jeg lært en god del om forholdene. Men for meg som forsker er det jo veldig viktig å være tilstede i områder hvor samisk brukes daglig, sier Niamh Ní Bhroin.

Hun har ikke lært seg samisk ennå, men forstår mer og mer.

– Jeg har en vitenskapelig assistent som oversetter for meg.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK