Hopp til innhold

Landbruksministeren i Karasjok

Lars Peder Brekk kom med strakstiltak for reindriften. Næringen selv er lunken etter møtet.

Lars Peder Brekk

Lars Peder Brekk skal ordne opp i næringen, noe de forrige seks ministrene ikke klarte.

Foto: Ann Marita Eriksen, NRK

Den tilspissede situasjonen for reindriftsnæringen har preget nyhetsbildet denne høsten, saken er kompleks og med mange aktører.

Torsdag møtte mannen som sitter med hovedansvaret for reindriften i Norge, Landbruksminister Lars Peder Brekk, representanter for reindriftsnæringen.

Viderefører reguleringsordning

Ett av hovedproblemene denne høsten , har vært at reineierne ikke har fått slaktet rein. Tidligere i høst inngikk staten en avtale med Nortura om oppkjøp av 330 tonn reinkjøtt, avtalen skulle gjelde ut inneværende år. På møtet i Karasjok Torsdag, lovte Brekk å utvide avtalen til mars måned:

– Vi viderefører nå den reguleringsordningen vi har med Nortura utover vinteren, og da vil det være muligheter for de som ønsker å slakte. Gjennom denne reguleringsordningen er slakteriene sikret avsetning på sine produkter.

Nils Henrik Sara og Lars Peder Brekk

Nils Henrik Sara og Lars Peder Brekk underskrev i går en avtale som skal sikre videre slakting utover vinteren.

Foto: Ann Marita Eriksen, NRK

Tollfri import av fór

Et annet strakstiltak Landbruksministeren presenterte, var tollfri import av fór:

– Vi ønsker at reineieren skal ha tilgang til fór til så lav pris som mulig. Vi vet at tilgangen til fór er vanskelig både i Troms og Finnmark, og håper dette tiltaket kan bidra i så måte.

– Alt fra bøter til nedslaktning

Av langsiktige virkemidler for å få orden i næringen, ønsket Landbruksministeren et mye større fokus på produktutvikling av reinkjøtt, og et sterkere markedsføringsapparat. I tillegg skal det gjennomføres sanksjoner i de verste områdene, for å få tilpasset reintallet etter beiteforholdene i hvert distrikt.

– De siidaene som ikke følger regelverket må regne med sanksjoner, og det kan være alt fra bøter til nedslaktning, sier Lars Peder Brekk til NRK Sámi Radio.

– Jeg er ikke fornøyd

Nils Mathis Sara

Leder for Kautokeino Flyttsamelag, Nils Mathis Sara.

Foto: Elvi Rosita Norvang, NRK

Leder for Kautokeino Flyttsamelag, Nils Mathis Sara, var alt annet enn fornøyd etter møtet med Landbruksministeren:

– Nei, jeg er ikke fornøyd. Selv om de forlenger reguleringsordningen til mars måned, forlenger de ikke ordningen for kalveslaktetilskudd og tidligslaktetilskudd, slik som vi har krevd.

– Det er mange som ikke har hatt muligheten å slakte innen fristen for tilskuddsordningen, fordi slakteriene har vært fulle. Mange har til og med måttet slippe løs igjen slakteflokken de allerede hadde samlet, forteller en skuffet Nils Mathis Sara.

– Føles litt trist

NRl-leder Nils Henrik Sara underskrev i går avtale med Landbruksministeren om videreføring av reguleringsordningen, selv om tilskuddsordningen ikke ble videreført. Han sier det er vondt å måtte gå i mot sin egen næring:

– Jeg fikk det ikke slik som jeg ønsket det. Og det føles litt trist at vi ikke fikk videreført tilskuddsordningen ut slakteperioden. Men vi i NRL må uansett ta vårt ansvar som organisasjon, og det ansvaret har vi tatt i den forstand at reineierne skal få mulighet til å slakte, sier Nils Henrik Sara til NRK Sámi Radio.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK