Hopp til innhold

Klarer seg «alltid»

Lytt til erfarne fjellfolk, eller bare reindriftsutøvere.

Reindrift

Når idyllen brytes på fjellet, vet reindriftsutøvere å beholde roen.

Foto: Åserud, Lise / SCANPIX

Mens andre får panikk når været skifter, speider reindriftsutøvere på stjernene.

Det er ikke snakk om noe spesiell genetikk, bekrefter professor ved Institutt for arktisk og marin biologi ved Universitetet i Tromsø, Rolf Anker Ims.

– Reindriftsutøvere er ikke annerledes enn andre. Det handler om ren erfaring og erfaringskunnskap som er bragt over generasjoner. De er på fjellet hele tiden, og har familietradisjoner som strekker seg tilbake til uminnelige tider, sier Ims til NRK Sám Radio.

Får ikke panikk

Kunnskapen går fra far til sønn og mor til datter, og det starter tidlig.

– Folk er vant til å være ute og ikke få panikk. De er til de grader vant til å klare seg, grave seg ned og leve på det de har. De kan hanskes med nær sagt enhver situasjon, og tar det med ro om noe skulle skje.

– Jeg har aldri vært redd, sier Aslak Persen Bals (82) i Kautokeino. Han har vært i hardt vær mange ganger, og er enig i at å unngå panikk er det viktigste.

Må følge reinen

– Når man har rein med seg vet flokken hvilken retning man skal gå. På denne siden av året vil de mest sydover, om våren nordover. Man skal bare følge reinen. Man kan ikke sette seg imot og føre reinen i feil retning.

Ferdes man uten rein, må man bli på stedet til været bedrer seg.

– Du må ikke miste fjellene du kjenner.

Bals var på reinflytting syd for Alta da han havnet i tykk skodde.

– Jeg jaget reinen og trodde jeg kjente plassen. Men det stemte ikke.

– Hva gjorde du da?

– Jeg gjorde ingenting. Når reinen ikke ville gå veien jeg ville jage dem, måtte jeg bare la de beite til de begynte å gå en helt annen retning.

Så stjernen

Etter hvert som han fulgte reinen, dukket snøskutersporet fra dagen før opp.

– Det lysnet opp og en stjerne åpenbar seg. Det viste seg, at stjernen som pleide å være øst for mitt øye, befant seg i vest.

– Ta med godt med klær og mat. Man vet aldri hva som skjer. Blir været dårlig, ta det med ro, er 82-åringens tips til andre enn reindriftsutøvere som skal ferdes på fjellet.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK