Mens andre får panikk når været skifter, speider reindriftsutøvere på stjernene.
Det er ikke snakk om noe spesiell genetikk, bekrefter professor ved Institutt for arktisk og marin biologi ved Universitetet i Tromsø, Rolf Anker Ims.
– Reindriftsutøvere er ikke annerledes enn andre. Det handler om ren erfaring og erfaringskunnskap som er bragt over generasjoner. De er på fjellet hele tiden, og har familietradisjoner som strekker seg tilbake til uminnelige tider, sier Ims til NRK Sám Radio.
Får ikke panikk
Kunnskapen går fra far til sønn og mor til datter, og det starter tidlig.
– Folk er vant til å være ute og ikke få panikk. De er til de grader vant til å klare seg, grave seg ned og leve på det de har. De kan hanskes med nær sagt enhver situasjon, og tar det med ro om noe skulle skje.
- Les også:
– Jeg har aldri vært redd, sier Aslak Persen Bals (82) i Kautokeino. Han har vært i hardt vær mange ganger, og er enig i at å unngå panikk er det viktigste.
Må følge reinen
– Når man har rein med seg vet flokken hvilken retning man skal gå. På denne siden av året vil de mest sydover, om våren nordover. Man skal bare følge reinen. Man kan ikke sette seg imot og føre reinen i feil retning.
Ferdes man uten rein, må man bli på stedet til været bedrer seg.
– Du må ikke miste fjellene du kjenner.
Bals var på reinflytting syd for Alta da han havnet i tykk skodde.
– Jeg jaget reinen og trodde jeg kjente plassen. Men det stemte ikke.
– Hva gjorde du da?
– Jeg gjorde ingenting. Når reinen ikke ville gå veien jeg ville jage dem, måtte jeg bare la de beite til de begynte å gå en helt annen retning.
Så stjernen
Etter hvert som han fulgte reinen, dukket snøskutersporet fra dagen før opp.
– Det lysnet opp og en stjerne åpenbar seg. Det viste seg, at stjernen som pleide å være øst for mitt øye, befant seg i vest.
– Ta med godt med klær og mat. Man vet aldri hva som skjer. Blir været dårlig, ta det med ro, er 82-åringens tips til andre enn reindriftsutøvere som skal ferdes på fjellet.
